Tips

Ordforklaringer

Fruktbar jord: jord som er godt egnet til å dyrke mat.

Avskoging: nedhogging eller brenning av skog, slik at den ikke kommer opp igjen.

Ozonlaget: et lag av gasser høyt oppe i atmosfæren som beskytter oss mot for kraftig stråling fra solen og mot temperaturøkning på jorda.

Hva er bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling er en utvikling som gjør at vi får dekket våre behov uten at vi ødelegger for kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. For at vi skal få til en bærekraftig utvikling, må vi jobbe med tre områder:

  • økonomi
  • sosiale forhold
  • miljø

Skal vi lykkes globalt med å oppnå en bærekraftig utvikling, må vi få til en jevnere fordeling av ressursene i verden. En del av jordas befolkning spiser mye mer enn de trenger, mens andre sulter. Vi bør få slutt på krig og konflikter, fordi krig gjør det umulig å få til en bærekraftig utvikling. Skal vi bli kvitt fattigdom og sosial nød, må alle i verden få mulighet til å ta en utdanning, skaffe seg en jobb og få tilgang til et godt helsetilbud. Bærekraftig utvikling handler også om å stoppe negative klimaendringer og ødeleggelse av naturen og naturressurser.

Bærekraftig matproduksjon

Bærekraftig matproduksjon handler om hvordan vi bruker jordas ressurser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen ressurser er det lite av i deler av verden. Det gjelder for eksempel vann og fruktbar jord. Andre steder drives jordbruket slik at jorda blir ødelagt. 

Noen steder blir områder med fruktbar jord hvor man kunne ha dyrket mat, brukt til andre formål, for eksempel til å bygge byer, jernbaner, flyplasser eller veier.

Bærekraftig matproduksjon handler også om hvordan vi tar vare på ressursene, slik som villfisken i havet. Dersom vi fanger for mye av ulike arter av villfisk, risikerer vi at disse artene forsvinner for alltid.

Klimagasser

Bærekraftig utvikling handler også om å ikke slippe ut skadelige gasser som forgifter vannet, ødelegger ozonlaget eller gjør at klimaet på jorda blir endret. Gasser som påvirker klimaet og ødelegger ozonlaget, kaller vi for klimagasser. Økte utslipp av klimagasser kan føre til at temperaturen på jorda stiger. Dersom temperaturen på jorda stiger, vil det i noen av de områdenehvor det i dag produseres mat, ikke lenger være mulig å drive matproduksjon. Isområdene ved polene vil begynne å smelte, og været vil kunne forandre seg slik at det blir mer ekstremvær.

Herefordbesetning på beite i Eresfjord

Befolkningen i verden øker

I 2015 var det over 7,3 milliarder mennesker på jorda. Det er beregnet at vi i år 2050 vil være omkring 9,7 milliarder mennesker. Med dagens matforbruk må vi øke matproduksjonen med 60 prosent for å skaffe nok mat til alle menneskene som vil være på jorda i 2050. Det er en stor og felles utfordring å skaffe nok mat, og spesielt utfordrende er det å gjøre dette på en bærekraftig måte.

Mye mat kastes

Nettopp derfor er det så viktig at vi sørger for å unytte den maten som produseres, og at vi ikke kaster den. En tredel av den maten som produseres i verden i dag, blir kastet. FN har regnet ut at dersom ett land stod for alt matsvinnet i verden, ville dette landet ha vært verdens tredje største utslippsnasjon.

Produksjon av mat

Matvarer fra planteriket er den største kilden til matproduksjon i verden. Kornsortene ris, hvete og mais er spesielt viktige. I Norge dyrker vi hvete, havre, rug og bygg. Korn, oljevekster, poteter og flere ulike typer grønnsaker, frukt og bær dyrkes
også her i landet.

Produksjon av planter som kan brukes direkte som mat til mennesker er generelt mer bærekraftig enn produksjon av animalske matvarer (som egg, kjøtt og melk). Husdyrproduksjon bidrar til å produsere mat av de naturressursene man har, som for Norges del i stor grad er beiteområder og gress. Men husdyrproduksjon fører også til utslipp av spesielt metan, som er en farlig klimagass.

Bærekraftig havbruk

I tillegg til landjorda er havet en svært viktig ressurs for matproduksjon. Vi kan fiske villfisk, og vi kan produsere mat gjennom oppdrett av fisk, skjell og skalldyr. Dette kan du lese mer om i leksjon 27+28.

I 2012 ble det produsert og fanget rundt 100 millioner tonn fisk i verden, og 80 millioner tonn av disse kom fra villfisk. Det har vært en enorm utvikling når det gjelder mengden mat som kommer fra havet. Oppdrett har vokst raskt de siste årene. Økningen i produksjonen har også gått fortere enn befolkningsveksten. Sjømat har derfor blitt viktigere og viktigere for å oppnå matsikkerhet i verden. Matsikkerhet vil si at alle har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.

Oppdrett

I framtiden må økningen i matproduksjonen fra havet komme fra oppdrett. Det kommer av at vi sannsynligvis har nådd grensen for hvor mye villfisk det går an å fange. Det er heller ikke bare enkelt å drive fiskeoppdrett på en bærekraftig måte. På globalt nivå er tilgang på fôr den største utfordringen. Skal man sikre bærekraftig vekst i norsk oppdrett, må man framover finne nye og langt mer bærekraftige kilder til fôr.

Norsk jordbruk

På verdensbasis kommer størstedelen av klimagassutslippene fra
• energiproduksjon
• transport
• industri

Disse tre områdene står for 70 prosent av de samlede utslippene av klimagasser i verden. Jordbruket står for 14 prosent av utslippene. I Norge kommer 80 prosent av klimagassutslippene fra energiproduksjon, transport og industri, mens 8,7 prosent kommer fra jordbruket.

Norsk jordbruk har likevel sine utfordringer. Utslippene av klimagasser kunne ha vært lavere dersom vi spiste mer mat direkte fra åkeren, altså mer mat fra planter og mindre fra dyr. Størstedelen av klimagassutslippene fra matproduksjonen kommer fra husdyr.

Historisk utvikling

Historisk sett har utslippene fra jordbruket i Norge gått mye ned. Det forskes på å lage bedre fôr, avle fram dyr som bidrar mindre til klimagassutslipp, og håndtere gjødsel bedre. På gårdene er det også ting bøndene kan gjøre for å redusere klimagassutslippene.

Produksjonen av mat må tilpasses de naturgitte forholdene

For at vi i år 2050 skal ha nok mat til alle menneskene i verden, er det viktig at alle land produserer mest mulig av maten til egen befolkning selv. Det betyr at hvert land må produsere mat der det er mulig ut fra blant annet kvaliteten på jorda og klimaet i området. I Norge er derfor husdyrproduksjon og havbruk viktig.

Grunnen til at husdyrproduksjon er nødvendig for å lage mat i Norge, er at vi ikke kan produsere store mengder av for eksempel korn, bønner og erter. Derimot har vi store områder hvor dyr kan gå på beite. Vi mennesker kan ikke spise gress, men det kan drøvtyggere. Drøvtyggere er dyr som ku, sau og geit. Disse dyrene kan dermed gi
oss mat i form av melk og kjøtt. Denne formen for matproduksjonen gir også klimagassutslipp. Hvor høye utslippene er, varierer og henger sammen med hvordan produksjonen foregår.

Dersom vi ikke hadde produsert kjøtt og melk, ville det ha vært nødvendig å importere mat for å dekke vårt behov for proteiner i kosten. 

Hvordan kan vi ha et bærekraftig kosthold? 

Plantebasert mat som kommer fra et landbruk som tar vare på jorda, er bærekraftig. Eksempler på plantebasert mat er korn, grønnsaker, frukt og bær.

Villfanget fisk, som ikke står i fare for å bli overfisket, er også svært bra på alle måter når det gjelder bærekraft. Kjøtt og melk gir høyere utslipp av klimagasser enn plantebasert mat. Dersom kjøtt og melk kommer fra dyr som har gått på beite, og som har fått fôr som er produsert nasjonalt, er dette likevel bærekraft-fornuftig og nødvendig. På den måten får vi i Norge brukt de ressursene vi har til matproduksjon.

Maten bør ha blitt transportert på en miljøvennlig måte. Vi bør også spise alle spiselige deler av husdyrene. Vi bør for eksempel bruke kokekjøtt i matlagingen. Noe annet som er viktig når vi snakker om bærekraftig matproduksjon, er at husdyrene
og oppdrettsfisken skal ha det godt – det skal være god dyrevelferd. De som produserer maten, skal heller ikke bli utnyttet, men behandles på en rettferdig måte som er i tråd med lover og regler.