Det finnes mange gode grunner til at vi ikke skal kaste mat. Å bruke restene sparer
både miljøet og lommeboka vår. Dessuten er det mye godt vi kan lage av rester.

Hva kan vi gjøre med matrestene?

ver person i Norge kaster ca. 42 kilo mat i året – mat som kunne ha vært spist! Det blir ……….………. gram hver dag. Hvor mange personer bor det i din husholdning? Regn ut hvor mye mat dere kaster i året til sammen.

Men hvorfor kaster vi egentlig så mye mat? Nedenfor finner du noen forklaringer på det. Kan du komme på flere?
• Vi handler inn for mye mat.
• Vi lager for mye til middag.
• Vi forsyner oss med mer enn vi spiser opp.
• Vi kaster mat fordi datoen på holdbarhetsmerkingen har gått ut.
• Vi vet ikke hva holdbarhetsmerkingen betyr.
• Vi vil ikke spise det samme to dager etter hverandre, så vi kaster restene.
• Vi vet ikke hvor lenge restene kan holde seg, så vi kaster dem.
• Vi vet ikke hva vi kan lage av restene.
• Vi vet ikke hvordan vi skal oppbevare restene trygt.

Vi kan lage mye godt av rester. Da sparer vi penger, og det er samtidig bra for miljøet. Rester kan være både råvarer vi har til overs, og rester av matretter som vi har laget. Rester fra tacomiddagen kan for eksempel brukes i en omelett eller på et ostesmørbrød. Vi kaster mye frukt og grønnsaker. Hvis vi har grønnsaker til overs, kan vi lage en suppe eller bruke grønnsakene som fyll på en pizza. Rester av fisk passer godt til å lage en fiskegrateng. Brød er noe av det vi kaster aller mest av. Av tørt brød kan vi lage arme riddere, brødpudding eller ostesmørbrød, eller vi kan lage brødkrutonger som vi kan ha i en salat. Har vi mye frukt liggende, kan vi lage syltetøy,
fruktsuppe eller fruktgrøt.


Tankevekker
All mat som produseres, er med på å skape skadelige klimagasser. Klimagasser skader miljøet når det blir for mye av dem. Hvis alle i Norge hadde blitt flinkere til å kaste mindre mat, ville vi sammen ha gjort en flott innsats for miljøet. For mat som vi kaster, er jo rett og slett bortkastet!


Når vi lager mat av rester
• sparer vi miljøet
• sparer vi penger
• kan vi lage mye godt – kanskje du til og med finner opp nye, spennende retter?

Hvor lenge holder egentlig maten seg?
Vi kan finne holdbarhetsmerking på de aller fleste matvarer som vi kjøper ferdig pakket. Men husker du at det er to forskjellige typer holdbarhetsmerking? Dette lærte du om i leksjon 12. Hvis du forstår forskjellen, kan du bidra til at det blir kastet mindre mat. 

Sammen med datoen står det enten «Best før» eller «Siste forbruksdag». Disse to typene holdbarhetsmerking betyr faktisk ikke det samme. Noen matvaretyper merkes med den ene typen, og andre matvaretyper merkes med den andre. På pakken finner man også informasjon om hvordan produktet bør oppbevares.


«Best før» brukes på veldig mange matvarer. Matvarer som er merket slik, holder seg som regel også godt over datomerkingen hvis de blir oppbevart riktig. Vi må bruke sansene våre for å sjekke om matvaren fortsatt kan spises: Se, lukt og eventuelt smak. Hermetikk og tørrvarer som mel, sukker, posesupper og snacks merkes med «Best
før». Det samme gjør melk og meieriprodukter, egg og helt kjøtt av storfe, sau, lam og vilt.

«Siste forbruksdag» brukes på matvarer som lett kan bli dårlige, og som kan gjøre oss syke når de er blitt dårlige. Matvarer som er merket med «Siste forbruksdag», skal vi ikke spise når de er utgått på dato. Kjøtt av kylling og svin og dessuten bearbeidede kjøttprodukter og fiskeprodukter merkes som regel med «Siste forbruksdag».


Trygg restemat
Restematen må selvfølgelig være trygg. For at vi ikke skal bli dårlige av middagsrester, må vi behandle restene riktig. God kjøkkenhygiene er viktig uansett hvilken type mat vi lager. Husker du hva som er god kjøkkenhygiene? Her er i
tillegg noen tips for å holde matrestene trygge:
• Ikke sett varm mat i kjøleskapet. Da øker temperaturen inni kjøleskapet, og da blir all maten i kjøleskapet fortere dårlig.
• Kjøl ned maten raskt. Bakteriene trives godt i romtemperatur. Fyll for eksempel kaldt vann i oppvaskkummen og sett kjelen nedi.
• Pakk inn restene i en tett boks eller i en skål med folie over. Restene holder seg som regel et par dager i kjøleskapet.
• Varm opp restene skikkelig før du spiser dem. De skal være rykende varme – aller helst skal de koke.

Spørsmål
Oppdrag