Tips

Visste du at ...

Med bearbeidet kjøtt mener vi produkter som pølser, bacon, spekeskinke, kjøttkaker og ulike typer kjøttpålegg.

Vil du vite mer?
På nettsiden til Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no, kan du finne mange
oppskrifter med kjøtt, egg og andre råvarer. Der finner du også informasjon om blant annet kosthold, kjøkkenhygiene og matlaging.

Har du hørt om tradisjonsmat før? Tradisjonsmat er mat og matretter som har blitt
laget og spist gjennom flere generasjoner – for eksempel mat som både du, foreldrene
dine og besteforeldrene dine har spist. I denne leksjonen skal du få lære mer om
norsk tradisjonsmat.

Hva er tradisjonsmat?

Tradisjonsmat defineres gjerne som mat som har vært laget på et sted, i en landsdel eller hos et folk gjennom mer enn to generasjoner. Denne maten er en viktig del av matkulturen vår. Rettene er gjerne forbundet med bosted, det vil si hva som finnes av lokalmat på stedet, og hvilke matlagingsteknikker som er vanlige å bruke. Ofte har hver landsdel, bygd og slekt egne matskikker og oppskrifter som har blitt videreført fra én generasjon til den neste. Tradisjonsmaten har til alle tider vært avhengig av tilgangen på råvarer og teknologi og er derfor stadig i endring. Kokt havregrøt er et eksempel på en rett med svært lange tradisjoner i Norge, men der
teknologien har endret måten vi tilbereder den på. I tidligere tider ble den tilberedt over åpen ild. Så kom komfyren, og vi begynte å tilberede grøten på den. I dag er det mange som lager havregrøten i mikrobølgeovn.

Tradisjonsmat til hverdags
Den eldste varmretten vi kan regne som tradisjonsmat i Norge, er nettopp grøten. Av retter med kjøtt er kjøttsuppe den eldste tradisjonsretten vi finner. Det finnes like mange varianter av kjøttsuppe som det finnes regioner i landet – trøndersodd og småmat er to eksempler her. Før vi fikk støpejernskomfyren på slutten av 1800-tallet, ble kjøttsuppene kokt i ei gryte over åpen ild. Da komfyren kom, begynte vi å tilberede mat i flere gryter. Da kunne vi steke kjøtt, koke poteter og lage saus hver for seg.


I Norge har vi mange tradisjonsretter som ofte brukes som hverdagsmat, for eksempel kjøttkaker og fiskekaker. Før i tiden ble mye av det vi i dag regner som hverdagsmat, brukt som festmat eller søndagsmat. Etter hvert som Norge har blitt et rikere land og påvirkningen fra andre matkulturer har økt, har bruken av en del av disse
tradisjonsrettene gått ned.


Noen andre eksempler på norsk tradisjonsmat er
• hjemmelaget lapskaus
• betasuppe
• fiskegrateng
• seibiff med løk
• fårikål
• torskerogn med råkost


Hvor mange av disse rettene har du smakt?
Kjenner du til flere norske tradisjonsretter?

Geografiske variasjoner
Tradisjonsmaten varierer altså etter hvor i landet man bor. Hvis du reiser rundt i Norge, kan du komme over retter som torsketunge, flesk og duppe, boknafisk, trøndersodd, brennsnut, bergensk fiskesuppe og sørlandskomper. Er det noen av disse rettene du ikke kjenner til?

Mattradisjonene er i stadig endring
Etter hvert som vi får tilgang til nye råvarer, lærer oss nye tilberedningsmetoder og får ny teknologi, endrer vi definisjonen vår av hva som er tradisjonsmat. Noen lar seg også inspirere av tradisjonsmaten til å lage nye og spennende varianter av rettene. Hva tror du kommer til å være tradisjonsmat om femti til hundre år?


Mat og identitet
Mat er mer enn påfyll av energi og næringsstoffer. Å tilberede og å spise tradisjonsmat oppleves for mange som viktig for å ta vare på egen kulturarv og identitet. Maten vi spiser, er et uttrykk for hvem vi er, og maten kan bidra til å skape en følelse av tilhørighet. Tradisjonsmaten er derfor fortsatt populær blant mange.


Salting, tørking og speking
Å salte, tørke eller speke kjøtt og fisk er tradisjonelle måter å bearbeide råvarene på. Når vi salter, tørker og speker kjøtt og fisk, blir holdbarheten lengre. Derfor var dette viktige teknikker på den tiden da det ikke fantes kjøleskap eller frysere. Fisk som er tørket, kalles tørrfisk, mens fisk som både er saltet og tørket, kalles klippfisk. Lutefisk
er tørrfisk som har ligget i lut. Har du smakt tørrfisk, klippfisk eller lutefisk?


Kjøtt til middag
Det er mange tradisjonsretter som lages med kjøtt. Har du for eksempel smakt hjemmelagede kjøttkaker i brun saus? Det er et eksempel på en norsk tradisjonsrett. Kjøttkaker spiser vi med kokte poteter og gjerne ertestuing eller kålstuing til. Tyttebærsyltetøy er også vanlig å ha som tilbehør.

Vi deler kjøtt inn i to hovedgrupper: Hvitt kjøtt er kjøtt av kylling og kalkun, mens rødt kjøtt er kjøtt av storfe, lam og svin. I tillegg snakker vi ofte om rent kjøtt og bearbeidet kjøtt. Noen bearbeidede kjøttprodukter inneholder mye salt og fett. Derfor anbefaler Helsedirektoratet at vi ikke spiser for mye av disse kjøttproduktene. 

I gamledager var det bare rødt kjøtt som var vanlig å spise i Norge. Hønsekjøtt spiste folk sjelden. Det var først på 1980- og 1990-tallet at hvitt kjøtt ble hverdagsmat.


Kostrådene fra Helsedirektoratet sier at vi bør spise maks to til tre middager med rødt kjøtt i uken.


Når vi spiser kjøtt og fisk til middag, får vi i oss proteiner, som er kroppens byggeklosser. Kjøtt gir oss også et annet viktig næringsstoff, nemlig jern. En god huskeregel er at fargen på kjøttet sier noe om jerninnholdet. Jo rødere kjøttet er, jo høyere er jerninnholdet. Av kjøttslagene er det særlig storfe og lam som inneholder en del jern. Jern trenger vi for å holde oss friske og opplagte. Om vi mangler jern, kan vi føle oss slappe, trøtte og slitne.  Det er fordi jern frakter oksygen med blodet vårt ut til alle cellene i kroppen.

Spørsmål
Oppdrag