I februar markeres samefolkets dag. Samiske mattradisjoner gjenspeiler et liv nær naturen, med både jakt og fiske. Reinkjøtt har gjennom mange år vært en viktig matvare for mange samer. Det har også vært en viktig handelsvare for det samiske folket.

Hva kjennetegner samisk mat?

Samefolkets dag
Samefolkets dag er 6. februar. Samefolkets dag er felles for alle samer, enten de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. Denne dagen feires til minne om det første samiske landsmøtet. Dette møtet ble avholdt i Trondheim i 1917 og var aller første gang samene samlet seg for å diskutere felles politiske saker over landegrensene.

I Norge har samene tradisjonelt holdt til i Nord-Norge og i Trøndelag. I dag bor en stor del av samene utenfor de tradisjonelle samiske områdene. Flere har flyttet til tettsteder og byer, og mange bor i Oslo-området.

Reindrift, jakt og fiske
Samene levde tradisjonelt et liv nær naturen. Mange samer gjør fortsatt det. Før i tiden sanket samene urter, bær og andre spiselige ville vekster. Etter hvert begynte de også å dyrke korn og grønnsaker i noen områder. Grønnsakene de dyrket, var de samme som
ellers i området: poteter, kålrot og gulrøtter.

Jakt og fiske var viktige matkilder for samene særlig i tidligere tider. Kjøttet og fisken ble røkt, saltet eller tørket. På den måten holdt råvarene seg lenger. For mange samiske familier, både blant kystsamer og innlandssamer, var reindrift vanlig. Av dem som har reindrift som jobb i dag, hører tre firedeler til i Finnmark. Tidligere var det vanlig at samene fulgte reinflokken, men i dag har dyrene mindre oppsyn.

toscana

Når reinen slaktes, er det, som i all annen matproduksjon, viktig å utnytte råvaren på en best mulig måte. Også innmaten, for eksempel reinens hjerte og blod, blir brukt. Det lages både blodpølser og blodkaker. Dette regnes fremdeles som delikatesser i det samiske kjøkkenet. Samene brukte tradisjonelt også annet kjøtt enn reinkjøtt, for eksempel kjøtt fra lam, og de jaktet på elg og rype – i tillegg til at de drev med fiske.

Bidos
Hva man spiser innenfor én og samme kultur, varierer gjerne. Slik er det også for samene. Den samiske befolkningen har vært spredt over store områder og på tvers av landegrenser. Bosted har påvirket samenes matvaner. Tidligere ble reinsimlene (hunnene) melket. Av melken laget samene gjerne ost og smør. Både reinkjøtt og annen kjøttmat ble vanligvis kokt. Det var ikke så vanlig blant samene å steke kjøtt. En av de mest kjente samiske matrettene heter bidos. Bidos er en kjøttsuppe med reinkjøtt og grønnsaker. Suppen brukes gjerne som festmat, og mange samer spiser bidos på samefolkets dag.

Finnbiff
Finnbiff, eller reinskav som det også kalles, er egentlig ikke en matrett i seg selv, men reinkjøtt skåret i tynne skiver. Reinskav kan brukes som hovedingrediens i ulike retter, for eksempel i den tradisjonelle gryta som kalles finnbiff. Reinskav passer også godt i mer moderne retter, for eksempel som fyll i tortillalefser. Navnet reinskav kommer av måten kjøttet er delt opp på. Frosset reinkjøtt blir skavet i skiver.

Trollkrem
Trollkrem er skikkelig tradisjonsmat. Vi vet ikke helt hvorfor retten heter trollkrem. Én mulig forklaring er at den er oppkalt etter tyttebæret. I gamledager var trollbær en samlebetegnelse for alle slags uspiselige bær. Navnet kan altså vise til at de sure tyttebærene ble bedre sammen
med sukker og eggehvite.

L22: spørsmål
L22: oppdrag