Tips

Visste du at ...

  • Det er bare en bitte liten andel av arealet her i landet som egner seg til dyrking av korn, frukt og grønnsaker. I dag dyrker vi faktisk bare på 3 prosent av Norges totale areal.
  • Ca. halvparten av maten vi spiser i Norge, kommer fra norske gårder. Den andre halvparten importerer vi.
  • Noen matvarer blir bearbeidet før vi kjøper dem i butikken. Med bearbeiding menes for eksempel å lage saft eller syltetøy av frukt og bær eller å male opp korn til mel.
  • Storfe betyr ku, okse og kalv. Kyr og sauer er drøvtyggere. Det betyr at de kan spise gress og nyttiggjøre seg dette som næring. Det er bra, for vi mennesker kan jo ikke spise gress.

Strengere regler for produksjon og salg av mat
Det er mange lover og regler som må følges av dem som produserer og selger mat. Både på bondegårder, på fabrikker, i butikker og på kafeer og restauranter må reglene følges. Reglene skal sørge for at

  • maten er trygg å spise
  • vi vet hva maten inneholder
  • dyrene har det godt og ikke lider
  • de som produserer maten, jobber under gode og trygge forhold

Nesten all maten vi spiser, kommer fra naturen – fra planter og dyr. Vi produserer mange råvarer i Norge. Nå skal du få lære litt om hva som produseres på norske bondegårder. Du skal også få lære litt om sjømat, som er temaet i leksjon 29.

Hvilke råvarer produserer vi i Norge?

På gården

Vi finner bondegårder spredt over hele landet. På bondegårdene blir det produsert melk, kjøtt, egg, korn, frukt og grønnsaker. I mange tilfeller blir det produsert flere typer produkter på en bondegård.

Hva man kan dyrke eller produsere på en gård, avhenger av flere forhold, for eksempel hvordan arealet og jordsmonnet er. I Norge er det store områder som ikke egner seg til dyrking, fordi de består av fjell, ulendt terreng eller næringsfattig jord. Der kan vi ikke produsere korn, frukt og grønnsaker. Klimaet er også viktig. Her i nord har vi lange og kalde vintre. Derfor kan vi ikke dyrke planter som trenger lang tid på å vokse, og som trenger mye varme.

Husdyrene våre

Selv om vi må importere mye av maten vi spiser i Norge, er det noen matvarer vi produserer nesten nok av på norske bondegårder, slik som kjøtt, egg og melk. Importere betyr å kjøpe fra et annet land. I Norge holder vi gris, storfe, sau, kylling, høne og kalkun som husdyr.

Reindriftsnæringa i Norge leverer reinkjøtt. Før dyrene kan bli til mat som vi kan spise, blir de sendt til et slakteri og avlivet. På slakteriet blir kjøttet delt opp og pakket før det blir sendt til butikkene. Noe av kjøttet blir også bearbeidet videre til ulike typer pålegg, pølser og andre kjøttprodukter.

Kua gir oss melk. Når kua har blitt melket, blir melken hentet av store tankbiler og fraktet til meieriet. Der blir melken behandlet og fylt på kartonger som blir sendt til butikken der vi kan kjøpe den. Mye av melken går også med til å lage andre matvarer, som ost og jogurt.

Vi er selvforsynte med egg i Norge. Det vil si at vi produserer nok egg, slik at vi ikke behøver å importere. Ei høne legger seks egg i uken – nesten ett egg om dagen. Eggene som høna legger, blir sendt til et pakkeri der de blir kontrollert og lagt i kartonger før de blir sendt til butikken. De fleste eggene vi kjøper i butikken, er hvite, men det finnes også brune egg – ja, til og med blå!

Poteter, grønnsaker, frukt og bær

Poteten har vært en viktig matvare i kostholdet vårt helt siden den ble vanlig i Norge på 1700-tallet. Poteten er en knoll som tåler det norske klimaet godt. Den dyrkes i nesten hele landet, og det finnes mange ulike sorter av den. Over halvparten av potetene vi spiser her i landet, er norske. Om poteten lagres uvasket, mørkt og kjølig, har den lang holdbarhet.

Veldig mye av grønnsakene vi spiser i Norge, blir importert. Det betyr at vi kjøper dem fra utlandet. Men vi dyrker også en del grønnsaker selv. De typene vi dyrker mest av her i landet, er gulrot, løk, agurk, tomat, hodekål og kålrot. Produksjonen
av agurk og tomat skjer for det meste i drivhus. De andre grønnsakene dyrkes ute på åkeren. I tillegg er det ganske vanlig å dyrke blomkål, isbergsalat, brokkoli, kinakål og purre, og dessuten mange andre sorter.

Av frukt produserer vi mest epler, litt plommer og bitte litt pærer. Vi produserer mye jordbær og en del bringebær. Vi produserer også andre typer frukt og bær i Norge, men ikke i så store mengder. 

Epler i kurv

Potetene, frukten, bærene og grønnsakene som blir høstet inn på gården, blir sendt til et mottak som pakker dem og sender dem videre til butikken eller til fabrikker som lager ulike produkter av dem. Mange av matvarene vi kan kjøpe i butikken, er laget av disse råvarene. Noen eksempler er syltetøy, jus og chips. Kommer du på noen flere?

Korn

Det er fire kornsorter vi dyrker mye av i Norge: bygg, hvete, havre og rug. Mesteparten av kornet dyrkes på Østlandet, på Jæren og i Trøndelag. Disse områdene egner seg godt til korndyrking. Noen år er avlingene gode. Det vil si at det blir høstet inn masse korn. Andre år er avlingene dårlige. Været har mye å si for om det blir gode  eller dårlige avlinger. Både temperatur og hvor mye regn som kommer, spiller en viktig rolle. Noen år behøver vi nesten ikke å importere matkorn, mens vi andre år må importere veldig mye. Hvis det regner mye, blir ikke kvaliteten på alt kornet god nok til at vi kan bruke det til baking. Men vi kan bruke det til å produsere mat til husdyrene – kraftfôr.

Når kornet har blitt høstet inn, må det tørkes. Enten gjøres det på gården, eller så blir kornet fraktet til store mottak og tørket der. Så kan kornet males til mel. Melet blir pakket og sendt enten til butikken eller til bakeren, som lager brød eller andre kornvarer av det. 

Sjømat

Norge er et langstrakt land med en lang kystlinje. Den lange kystlinjen gjør at vi har god tilgang på sjømat. Med sjømat mener vi fisk og skalldyr. Skalldyr er for eksempel hummer, kreps, blåskjell, reker og krabbe.


Torsk, sild, makrell og sei er de fiskesortene som det fanges mest av i Norge. Kanskje har du hørt om skrei? Skrei er torsk som svømmer fra områder langt ute på havet og innover mot kystområdene våre, spesielt i Nord-Norge, når den er klar til å gyte. Skreifisket i Lofoten er et av verdens største sesongfiske. I neste leksjon skal
du få lære enda mer om fisk og sjømat.

Å spise i sesong
Nå har du lært om hvilke råvarer vi produserer i Norge. Har du tenkt på at mange av disse råvarene bare er tilgjengelige på visse tider av året? Å spise matvarer som er i sesong, vil si å spise dem når de er klare til å bli høstet eller er på sitt beste. 

I løpet av året er det sesong for ulike matvarer til ulike tider. Skreisesongen starter for eksempel helt i begynnelsen av året med lofotfisket, som varer fra januar til april. Senere på våren er det sesong for norsk makrell, rabarbra og asparges. Rundt sankthanstider kommer de norske jordbærene. Høsten, som er en travel matsesong, er først og fremst sesong for mange ulike typer frukt, bær og grønnsaker. I tillegg er høsten sesong for lammekjøtt, sopp, flere typer skalldyr, reinsdyrkjøtt, elg, hjort og annet vilt.


Ved å spise mat som er i sesong, får vi som regel spist matvarene mens de smaker best, og vi får en spennende variasjon i kostholdet gjennom året. Når vi spiser matvarene etter årstid og sesong, kan vi også begrense energikrevende dyrking i drivhus og lange transporter av ferskvarer.

L27+28: spørsmål