Tips

Visste du at ...

  • Melk inneholder melkesukker. Melkesukker kalles også for laktose. Noen mennesker tåler ikke laktose så godt fordi kroppen ikke klarer å fordøye det normalt. Vi sier da at de har laktoseintoleranse. De kan få vondt i magen av å spise laktose, men de fleste tåler likevel noe laktose. Vanlig gulost inneholder ikke laktose, og i tillegg får du nå kjøpt flere laktosefrie meieriprodukter som mennesker med laktoseintoleranse kan bruke, for eksempel jogurt, rømme, fløte og kvarg.
  • Noen mennesker kan også ha melkeproteinallergi. De som ikke tåler melk, kan for eksempel drikke havredrikk eller soyadrikk, men disse drikkene inneholder ikke de samme næringsstoffene som melk

Vi har lange tradisjoner for å bruke melk i det norske kostholdet. Av melken vi får fra
kua, kan vi lage mange ulike meieriprodukter. Men hvordan er det egentlig mulig å
lage ost og smør av melk?

Hva kan vi lage av melk?

Det er smart å drikke melk

Melk inneholder mange næringsstoffer som kroppen trenger. Og næringsstoffene fra melk og brødskiver passer som hånd i hanske, det vil si at de sammen bidrar til å fylle på med mange av de næringsstoffene kroppen trenger hver dag. 

Næringsstoffer i melk og meieriprodukter 

Kostrådene anbefaler oss å spise magre meieriprodukter hver dag. Både ost og jogurt er laget av melk. Hvilke andre meieriprodukter vet du om? Fra melk og  meieriprodukter får vi blant annet proteiner, kalsium og jod. I det norske kostholdet er det melk og meieriprodukter som gir oss mest kalsium. Kalsium er et mineral som vi har masse av i skjelettet vårt og i tennene våre. Uten nok kalsium klarer ikke kroppen å lage sterke tenner og et sterkt skjelett. Når vi vokser, er kalsium spesielt viktig, for da bygges skjelettet for resten av livet.

Melk og meieriprodukter er også viktig for at vi skal få i oss nok jod. Jod finner vi dessuten i matvarer som hvit fisk (for eksempel torsk og hyse) og egg. På skolen lærer du nye ting hver dag. Jod er en liten, men nødvendig brikke for at vi skal kunne lære godt og huske nye ting.


Meieriprodukter i gamledager

Før i tiden laget man meieriprodukter som ost og smør på bondegården av melken fra kua. Det gjorde man fordi melk er ferskvare og ikke holder så lenge uten å stå kaldt, mens ost og smør kan lagres lenger. Først ble kua melket, så ble melken satt så kjølig som mulig. Mange gårder hadde egne brønner som ble brukt til å kjøle ned fersk melk i. Melken som skulle brukes til å drikke, ble separert. Det vil si at fløten ble skilt ut. Fløten ble brukt til å lage smør, mens melken ble syrnet og gjerne brukt til å lage ost.

Å kjerne smør

Å kjerne smør betyr å lage smør. Smør er laget av fløte som har surnet. Den sure fløten heter rømme. Før i tiden ble smør laget slik:

  1. Rømmen ble rørt i en smørkjerne helt til den skilte seg. Dette kunne ta lang tid, men resultatet var at man fikk smør og kjernemelk.
  2. Kjernemelken ble helt av, og smøret ble vasket i rennende kaldt vann for at man skulle få ut all kjernemelken. Dersom man ikke fikk ut all kjernemelken, kunne smøret bli harskt.
  3. Til slutt eltet man inn litt salt i smøret og presset det ned i smørformer av tre. Smøret ble deretter lagret kaldt.

Kjernemelken ble brukt som kald tørstedrikk eller som væske i brøddeig eller i suppe.

Vi kan lage smør enkelt selv ved å piske fløte med en stavmikser eller kjøkkenmaskin. Først blir fløten til krem, og deretter endrer den seg videre til smør. Det er ganske utrolig! Smøret kan vi smaksette med for eksempel urter, krydder eller hvitløk. Nam-nam! Det er også mulig å lage smør ved å piske rømme, men det tar lengre tid. Smør fra rømme smaker mer syrlig enn smør fra fløte.

Å yste

Å yste ost betyr å lage ost. Før i tiden ble ost som regel laget av melken etter at fløten var fjernet. Melken fikk enten stå en stund, slik at det begynte å utvikle seg melkesyrebakterier, eller den ble tilsatt osteløpe. Osteløpe er et stoff som man fikk fra magesekken til kalver eller griser etter at de var blitt slaktet. Melkesyrebakteriene eller osteløpen fikk melken til å skille seg i myse og ostestoff.

  • Mysen brukte man til å lage brunost. Det gjorde man ved å koke mysen i mange timer slik at vannet fordampet. For å gjøre brunosten mildere tilsatte man noen ganger melk og fløte.
  • Ostestoffet ble samlet og presset sammen i en form, eller det ble krydret og spist som ferskost (for eksempel skjørost).
  • Ostemassen kunne deretter bli tilsatt 

    bakterier for så å bli lagret. Lagringstiden 

    varierte ut fra om man skulle lage pultost 

    eller gammelost.

I dag blir osteløpe vanligvis laget av magesekken til kalver eller framstilt fra sopp. Dersom vi har lyst til å prøve å lage ost selv, kan vi få kjøpt osteløpe på apoteket, eller vi kan bruke eddik.

På meieriet

Kyrne blir melket på gården. Før i tiden melket man dem for hånd, men i dag bruker man gjerne melkemaskiner eller melkeroboter til dette arbeidet. Melken blir ført til kjøletanker. Et par ganger i uken kommer det en tankbil til gården. Det blir tatt prøver av melken før den blir pumpet over på tankbilen. Tankbilen kjører deretter melken til meieriet, der melken blir behandlet på forskjellige måter.

Separering: Melken blir separert til fløte og skummet melk. Årsaken til at melken kan separeres, er at fløten, som har et høyt fettinnhold, er lettere enn melken. Fløten flyter derfor opp. Når man for eksempel lager lettmelk, tilsetter man litt fløte i skummet melk.

Homogenisering: Melken blir kjørt i en maskin under høyt trykk for at den skal bli homogenisert. Det vil si at fettpartiklene i melken blir jevnt fordelt. Hvis ikke melken blir homogenisert, vil det legge seg et fløtelag på toppen av melken når vi lar den stå.
Pasteurisering: Melken blir raskt varmet opp i 15 sekunder før den blir kjølt ned igjen. Dette gjør man for å drepe bakterier som kan være i melken. Hvis det er farlige bakterier i melken, dør disse i denne prosessen. Når melken har gått gjennom denne
behandlingen, blir den tappet på melkekartonger eller sendt videre til for eksempel osteproduksjon.

  1. Hva er myse, og hva kan mysen brukes til?
  2. Nevn to næringsstoffer vi får fra melk og meieriprodukter.
  3. Hva skjer med melken når den kommer fram til meieriet?
  4. Hvilket meieriprodukt liker du best?
  5. Hvilke oppgaver har kalsium i kroppen? (Her er det to riktige alternativer)
  • Kalsium gir meg sterk beinbygning (skjelett).
  • Kalsium er kroppens lim.
  • Kalsium gir meg sterke og friske tenner.
  • Kalsium feier tarmsystemet rent.

Vil du vite mer?

På nettsiden til Opplysningskontoret for Meieriprodukter, melk.no, kan du finne mer
informasjon om meieriprodukter og gode oppskrifter med meieriprodukter.