Tips

Visste du at ...

  • Belgvekster er samlebetegnelsen for bønner, erter og linser. Belgvekster er en god vegetabilsk kilde til protein.
  • Poteter har blitt dyrket i flere tusen år.
  • Etter at poteten ble innført til landet vårt, ble nordmenn nesten kvitt sykdommen skjørbuk. Sykdommen skyldes at man ikke har fått i seg nok vitamin C. Poteten gjorde det enklere for nordmenn å få i seg vitamin C gjennom den lange vinteren, da det var mindre tilgang på frukt, grønnsaker og bær.

I løpet av dagen spiser vi flere måltider. Måltidene er satt sammen av ulike matvarer med ulikt næringsinnhold. I denne leksjonen skal du få lære om tallerkenmodellen. Kanskje har du hørt ordet før? Tallerkenmodellen er et nyttig hjelpemiddel for å sette sammen et sunt og balansert måltid.

Hvordan skal du forsyne deg riktig til middag?

Regelmessige måltider

Når vi snakker om måltider, mener vi gjerne frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg har vi mellommåltider. Dette er mindre måltider som spises mellom hovedmåltidene. 

Det er lurt å spise regelmessig. Det vil si å ha flere måltider gjennom dagen. En tommelfingerregel kan være å la det gå ca. tre–fire timer mellom hvert måltid. Du har kanskje kjent at kroppen begynner å bli klar for litt påfyll når det nærmer seg lunsj? Hvis det går for lenge mellom måltidene, kan man fort føle seg litt sliten og tom, og det kan bli vanskelig å konsentrere seg. Vær oppmerksom på disse følelsene. De skyldes kanskje at det er lenge siden du har spist? Du må selv finne ut hva som passer best for deg, men å ha tre–fire hovedmåltider og kanskje ett, to eller tre mellommåltider er vanlig. 

Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på, og det kan variere mellom ulike kulturer hva man spiser til de forskjellige måltidene. I Norge er det for eksempel mange som spiser brødmåltider til frokost, lunsj og kveldsmat. Et sunt brødmåltid, som passer til frokost og lunsj, kan bestå av grovt brød med variert pålegg, helst med frukt eller grønt til. 

Drikke til og mellom måltidene bør være vann. Et glass melk til maten er også sunt. Du kan godt drikke ett glass jus om dagen, hvis du liker det.

Grove scones med urtesmør og ost

Måltidet – mer enn bare påfyll av mat

Men måltidene er mer enn bare påfyll av energi og næringsstoffer. Måltidene kan også være en situasjon hvor vi spiser sammen med andre. Det å sette seg ned, slappe av litt og snakke sammen kan være et hyggelig avbrekk i dagen. Legg gjene bort mobilen når du sitter ved matbordet. Det er en måte å vise god bordskikk på. Hvilke andre ting kan vi gjøre for at måltidet skal bli hyggelig?


Tallerkenmodellen

Til middag kan tallerkenmodellen være et nyttig hjelpemiddel. Modellen hjelper oss med å få et variert og godt sammensatt måltid. Den kan gjøre det lettere for deg å få i deg riktig mengde av de næringsstoffene kroppen din trenger for å holde seg frisk og opplagt. Tenk deg en tallerken som er delt i tre like store områder eller deler. Når du skal forsyne deg, kan du fylle én del med kjøtt, fisk, egg eller belgvekster. En annen del kan du fylle med ris, pasta, poteter eller brød. Den siste delen er til grønnsaker, for eksempel kokt brokkoli eller salat. 

Tallerkenmodellen1/3: Middagen bør inneholde kjøtt, fisk, egg, erter, bønner eller linser. Disse matvarene gir oss proteiner.

1/3: Middagen bør alltid inneholde grønnsaker. Det gir mye vitaminer og mineraler. Husk fem om dagen!

1/3: Du bør også spise poteter, ris, mais eller pasta til middag. Disse matvarene gir oss karbohydrater. Bruk gjerne fullkornvarianter av ris og pasta. Da får du i deg mer fiber.

Poteter

Poteter er en viktig del av mange middager. De inneholder mange næringsstoffer, blant annet fiber og vitamin C. Poteter er aller sunnest når vi spiser dem kokte eller bakte, eller når vi lager deilig potetmos av dem. Visste du at også pommes frites og chips er laget av poteter? Da er potetene stekt i olje, som er rent fett, og tilsatt en del salt. Dette er ikke så bra til hverdags! 

På 1700-tallet kom poteten til Norge, og på 1800-tallet ble den vanlig å bruke blant folk flest. Hvis det ble lite korn et år, kunne poteten redde livet til folk. Poteten er nemlig en hardfør plante som tåler det kalde klimaet vårt godt. I tillegg blir som regel avlingene store. For hver potetsom settes i jorda, får vi mange nye poteter.

Spørsmål
Oppdrag