Du har sikkert hørt at det er viktig å spise variert, men hvorfor er det viktig? Maten vår inneholder ulike næringsstoffer. Nå skal du få lære om de ulike gruppene av næringsstoffer. Du skal også få vite hvilke matvaregrupper som bidrar med de ulike næringsstoffene i kostholdet vårt.

Hvorfor bør vi spise variert?

Hva er næringsstoffer?

Mat og drikke er bygd opp av ulike næringsstoffer. Kroppen vår renger næringsstoffene for at den skal fungere og holde seg sterk og frisk. Alle næringsstoffene har ulike oppgaver i kroppen. Noen av næringsstoffene fungerer som drivstoff. Drivstoffet gir kroppen energi til å utføre alle oppgavene den skal i løpet av dagen, og sørger for at du vokser. Men det er ikke likegyldig hvilket drivstoff du fyller på. Andre næringsstoffer trenger kroppen i bitte små mengder. Disse gir oss ikke energi, men er helt nødvendige for å holde «maskineriet» i kroppen i gang. Uten dem ville heller ikke kroppen fungert som den skal. Ulike matvarer inneholder forskjellige næringsstoffer. Derfor det er så viktig å spise variert.

Hvorfor trenger vi næringsstoffer?

Vi trenger næringsstoffer for at kroppen skal holde seg frisk og rask. Næringsstoffene er med på å påvirke absolutt alle prosessene i kroppen. Noen næringsstoffer hjelper til med å holde fordøyelsen i gang. Andre er viktige for å bygge nye celler i kroppen eller for å få sår til å gro. Noen næringsstoffer hjelper til med å frakte oksygen rundt i kroppen, mens andre trengs for å bygge et sterkt skjelett. Noen næringsstoffer er nødvendige for at immunforsvaret vårt skal fungere. Når immunforsvaret vårt fungerer, blir vi for eksempel ikke så lett forkjølet. I tillegg til å spise sunt er det å være fysisk aktiv en smart investering for framtiden. Fysisk aktivitet vil bidra til at vi holder oss friske også når vi blir eldre.

Vi deler næringsstoffene inn i grupper:

  • karbohydrater
  • fett
  • proteiner
  • vitaminer
  • mineraler
  • vann

Karbohydrater, fett og proteiner gir påfyll av energi til kroppen. Derfor kalles disse næringsstoffene for energigivende næringsstoffer. Innholdet av energi i matvarer oppgis som kilokalorier (kcal) eller kilojoule (kJ).

Vitaminer og mineraler er næringsstoffer som vi kun trenger i veldig små mengder. Derfor kalles disse for mikronæringsstoffer. De gir ikke energi, så de kalles også for ikke-energigivende næringsstoffer.

Karbohydrater

Pasta med egg og pesto

Stivelse, fiber og sukker er navnet på ulike typer karbohydrater. Du har allerede lært om fiber. Fiber gir ikke så mye påfyll av energi, men fungerer som feiekost i tarmen – det holder fordøyelsen i gang. Stivelse gir energi. Vi finner stivelse i blant annet brød, poteter, pasta og ris. Sukker gir også energi. Sukker finnes naturlig i en del matvarer, som frukt og melk. Dette er matvarer som er sunne, fordi de inneholder mange nyttige næringsstoffer i tillegg til sukker. Sukker blir også tilsatt i en del produkter, for eksempel i kaker, kjeks, godteri, saft og brus. Rent sukker og produkter som er tilsatt sukker, bør vi ikke spise for mye av.

Proteiner

Proteiner er kroppens byggeklosser, men kan også brukes som energikilde. Cellene i kroppen skiftes hele tiden ut med nye celler. Når vi vokser, må kroppen i tillegg danne nye celler. Til denne jobben trenger kroppen proteiner. Musklene våre trenger også proteiner for å vedlikeholdes og for å vokse. Kjøtt, fisk og egg er proteinrike matvarer. I tillegg er melk og meieriprodukter gode proteinkilder. Belgvekster, som bønner og linser, og kornvarer inneholder også mye proteiner.

Fett

Fett er en kilde til energi, men fett har også andre oppgaver. Alle cellene i kroppen trenger fett. Noen vitaminer finnes bare i matvarer som inneholder fett.

Vi deler fett inn i to hovedgrupper:

  • Mettet fett. Matvarer med mye mettet fett er harde eller faste i kjøleskapet. Eksempler på matvarer som kan inneholde mye mettet fett, er fete kjøtt- og meieriprodukter: smør og mange typer oster og pølser. Vi bør ikke spise for mye mettet fett, og derfor bør vi velge magre kjøtt- og meieriprodukter.
  • Umettet fett. Matvarer med mye umettet fett er myke eller flytende i kjøleskapet. Eksempler på matvarer som ofte inneholder mye umettet fett, er matoljer, nøtter, avokado og fet fisk som ørret og laks.

Vitaminer

Vi deler vitaminene inn i to grupper: vannløselige vitaminer og fettløselige vitaminer. De vannløselige vitaminene er vitamin C og B-vitaminene. Det finnes åtte forskjellige B-vitaminer. B-vitaminer finner vi i mange forskjellige matvarer, for eksempel brød, kjøtt og melk. Frukt, bær og grønnsaker er de beste kildene til vitamin C. Vitamin A, D, E og K finner vi i matvarer med mye fett. Disse kalles for fettløselige vitaminer. Vi finner dem i for eksempel matoljer, nøtter, kjøtt, fisk og egg. Vitamin D er det mange som ikke får nok av i Norge, særlig på vinteren. Det er fordi dette vitaminet lages i kroppen når solen skinner på huden vår. Fet fisk er en av matvarene som inneholder vitamin D, og mange tar tran for å få i seg vitamin D.

Mineraler

Du har kanskje lært om grunnstoffer i naturfag. Alle mineraler er grunnstoffer. Eksempler på mineraler som kroppen vår trenger, og som vi må få gjennom kosten, er kalsium, jern og jod. Kalsium finner vi mye av i melk og meieriprodukter, jern finner vi i kjøtt, noen grønnsaker og grove kornprodukter, og jod finner vi i melk, jogurt, fisk (spesielt mager fisk som torsk, hyse og sei) og egg.


Vann

Vann

Vann er livsviktig. Vi kan bare overleve noen få dager uten vann. Alle cellene i kroppen inneholder vann. Faktisk består over halvparten av kroppen vår av vann. Også matvarene inneholder vann naturlig. Noen inneholder mye vann. Agurk og salat består for eksempel av ca. 95 prosent vann. En stor del av kroppen vår består som nevnt av vann. Men kroppen bruker også vann hele tiden. Derfor trenger vi daglig påfyll for å holde vannmengden i kroppen i balanse. Du har sikkert sett at det blir dugg på vinduet hvis vi puster på det. Det er fordi pusten vår inneholder vann. Vi mister også vann gjennom svette, urin og avføring. Hvis det er skikkelig varmt ute, eller hvis vi trener hardt, trenger vi ekstra påfyll av vann.

Vi bør ikke spise for mye salt og sukker. Mettet fett kan vi spise litt av, men ikke for mye. Kaker, brus, saft og godteri inneholder ofte mye sukker. Salt finner vi for eksempel i chips og annen salt snacks. Brød, kjøttprodukter og ost er matvarer som kan inneholde en del salt. Velger vi produkter som er merket med Nøkkelhullet, kan vi være trygge på at de ikke inneholder mye salt.

Matvaregruppene

Vi kan dele matvarene inn i grupper:


Kornvarer og poteter

  • Med kornvarer mener vi for eksempel brød, knekkebrød og pasta. Ris og mais er også korn.
  • Kornvarer er hovedkilden til karbohydrater i kosten vår.
  • Grove kornprodukter inneholder mer fiber og vitaminer og mineraler enn fine kornprodukter.
  • Poteten gir oss stivelse, fiber og vitamin C. Grønnsaker, frukt, bær, nøtter og belgfrukter.
  • Grønnsaker, frukt og bær inneholder lite energi.
  • Grønnsaker, frukt og bær er gode kilder til fiber og mange ulike vitaminer og mineraler.
  • En liten håndfull nøtter hver dag er sunt. Da får vi umettet fett og fettløselige vitaminer.
  • Belgfrukter gir både fiber og proteiner. 

Fisk og sjømat

  • Fisk og sjømat gir oss proteiner og mange andre næringsstoffer.
  • Mager fisk gir oss jod og flere vannløselige vitaminer.
  • Fet fisk gir oss umettet fett og vitamin D. 

Melk og meieriprodukter

  • Melk og meieriprodukter gir oss blant annet proteiner, kalsium og jod.
  • Fete meieriprodukter inneholder mettet fett. 

Kjøtt og innmat

  • Kjøtt gir oss blant annet proteiner og jern.
  • Fete kjøttprodukter gir oss mettet fett.

Egg

  • Egg inneholder mange ulike næringsstoffer, blant annet proteiner og jod. 

Margarin, smør og oljer

  • Margarin, smør og oljer inneholder hovedsakelig fett, men også fettløselige vitaminer.
  • Oljer inneholder umettet fett.
  • Smør inneholder mest mettet fett.
  • Myke margarintyper inneholder mer umettet fett enn harde margarintyper.
L7: spørsmål