Tips

Visste du at ...

Allergi er overfølsomhet for stoffer som vi for eksempel finner i mat. Det skyldes en overreaksjon fra kroppens immunsystem, som tror at helt vanlige og ufarlige stoffer er farlige.

Et allergen er et stoff som gir allergi hos enkelte. Disse stoffene er alltid proteiner. Noen av de mest vanlige allergenene i mat er proteiner fra soya, melk, hvete, egg og nøtter.

Tilsetningsstoffene er delt inn i grupper etter egenskap:

  • E100–E199: fargestoffer
  • E200–E299: konserveringsmidler
  • E300–E399: antioksidanter E400– E499: konsistensmidler
  • Fra 500 og oppover er det andre grupper tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).

Les mer om tilsetningsstoffer på matportalen.no

Når vi kjøper en matvare i butikken, skal forpakningen gi oss informasjon om hvilke ingredienser som finnes i produktet, og oversikt over innholdet av enkelte næringsstoffer. Det stilles strenge krav til merkingen, og i denne leksjonen får du lære å lese og tolke denne informasjonen. Hva er egentlig E-stoffer? Hva menes med bearbeidet kjøtt? Hvordan kan noen produkter ha flere måneders holdbarhet?

Hvordan kan vi vite hva maten inneholder?

Det finnes mange matvarer i butikken som er laget for å gjøre hverdagen enklere for oss. Hermetikk, posesupper og sauser på glass gjør at vi kan lage ferdig måltider på kortere tid istedenfor å lage noe fra bunnen av. Det er til stor hjelp for mange familier i en travel hverdag. Samtidig gir det oss mange valgmuligheter når vi er i butikken. Men hva vil det egentlig si å lage mat fra bunnen av? Vanlige matvarer som smør, ost og brød er også bearbeidet fra industrien. Ja, til og med råvarer som mel, sukker og melk har gått gjennom en bearbeidingsprosess før vi kjøper dem i butikken. Prosessene de ulike produktene går gjennom, er også viktige for at matvarene skal være holdbare og trygge å spise.

Merking av mat

Det stilles strenge krav til hvordan mat som selges i Norge, skal merkes. Det er lovbestemt hvordan dette skal gjøres, og de samme reglene gjelder i hele EU. For dem som har matallergi, er det spesielt viktig å finne informasjon om hvilke ingredienser som finnes i en matvare. Merkingen skal også gi informasjon om hvordan produktene skal oppbevares riktig, både i butikken og hjemme hos oss. Med noen unntak skal følgende være oppgitt på forpakningen til mat- og drikkevarer:

  • navnet på matvaren
  • vekt, volum eller antall
  • ingrediensliste
  • vanlige allergener
  • oppbevaringsmåte
  • beskrivelse av hvordan produktet skal brukes eller tilberedes
  • holdbarhet
  • produsentens navn og adresse
  • innholdet av energi, energigivende næringsstoffer, salt, sukker og mettet fett.

I tillegg må mange matvarer ha opprinnelsesmerking.

Ingrediensliste og næringsdeklarasjon

På alle matvarer finner vi en ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. Ingredienslisten gir oss informasjon om hvilke ingredienser produktet inneholder, i synkende rekkefølge. Det vil si at den ingrediensen det er mest av, står først. I denne listen vil også alle tilsetningsstoffer (også kalt E-stoffer) stå oppført. Næringsdeklarasjonen gir oss informasjon om innholdet av energi og av de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, fett og proteiner. I tillegg er det påbudt å oppgi innholdet av salt, sukkerarter og mettede fettsyrer. Noen matvarer kan ha et naturlig innhold av salt eller sukkerarter. Ut fra næringsdeklarasjonen kan vi ikke se om dette er tilsatt, eller om det forekommer naturlig i matvaren. Se derfor etter salt og sukker i ingredienslisten hvis du er usikker.

E-stoffer

Du har helt sikkert hørt om E-stoffer. Et annet navn på dette er tilsetningsstoffer. I kjøkkenskapet hjemme har dere kanskje bakepulver eller konditorfarge. Dette er tilsetningsstoffer som vi selv bruker når vi baker. I sitron finner vi sitronsyre, som også er et tilsetningsstoff.

  • Et E-stoff er et stoff som tilsettes en matvare for å:
  • forlenge holdbarheten (konserveringsmidler og antioksidanter)
  • gi en bestemt konsistens (stabilisatorer, emulgatorer, tykningsmidler)
  • gi et mer tiltalende utseende (fargestoffer)
  • gi en bestemt lukt og/eller smak (aromastoffer og søtningsstoffer)

Det finnes flere hundre tilsetningsstoffer. For at det skal være enklere å merke matvarer, har hvert enkelt godkjent tilsetningsstoff en europeisk kode. Derfor kalles de for E-stoffer. At et tilsetningsstoff har fått et E-nummer, betyr at det er godkjent for bruk i norsk og europeisk matproduksjon. Det er Mattilsynet som godkjenner tilsetningsstoffer i Norge. Før stoffene godkjennes, går de gjennom strenge vurderinger. Tilsetningsstoffene skal ikke utgjøre en helserisiko. De skal heller ikke kunne brukes for å skjule dårlig kvalitet eller på noen måte lure oss som forbrukere. I regelverket er det angitt grenseverdier, det vil si hvor mye av et stoff det er lov å tilsette i en matvare.

Den europeiske koden for hvert enkelt godkjent tilsetningsstoff består av bokstaven E og tre tall. Et eksempel er E330 (sitronsyre). Sitronsyre finnes naturlig i appelsin og sitron. Flere andre tilsetningsstoffer finnes naturlig i enkelte matvarer, mens andre framstilles industrielt. Det er ingen forskjell på naturlige og industrielt framstilte tilsetningsstoffer når det gjelder hvor trygge de er å bruke. Om man framstiller et tilsetningsstoff kunstig, vil det ha den samme kjemiske oppbygningen som det samme stoffet i naturlig form.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt

Vi deler kjøtt inn i to hovedgrupper. Hvitt kjøtt er kjøtt av kylling og kalkun, mens rødt kjøtt er kjøtt av storfe, lam/sau, svin og geit. I tillegg snakker vi ofte om rent og bearbeidet kjøtt. Med bearbeidet kjøtt mener vi produkter som pølser, bacon, kjøttkaker og ulike typer kjøttpålegg. Rent kjøtt er kjøtt som bare er stykket opp, pakket og kjølt ned. Kvernet kjøtt som ikke er tilsatt salt, regnes også som rent kjøtt. Det er flere grunner til at ikke alt kjøtt selges som rent kjøtt. For det første blir mange produkter bearbeidet for at de skal få lengre holdbarhet. For det andre står man igjen med en god del rester når biffer og fileter er blitt skåret ut. For å utnytte hele råvaren er det derfor bærekraftig å bearbeide dette videre til gode produkter som vi kan spise. For det tredje er de fleste bearbeidede kjøttprodukter enkle å bruke og raske å tilberede.

Helsedirektoratet definerer bearbeidet kjøtt som produkter som er saltet, røkt eller tilsatt nitrat eller nitritt. Disse bearbeidingsmetodene gjør at produktene holder seg lenger, og er blitt brukt gjennom generasjoner både i Norge og i mange andre land. Enkelte bearbeidede kjøttprodukter inneholder en del salt og fett. Derfor anbefaler Helsedirektoratet at vi begrenser inntaket av disse produktene. Kostrådene sier at vi bør spise maks 2–3 middager med rødt kjøtt i uken, og at vi bør redusere inntaket av bearbeidet kjøtt. Ved å følge kostrådene kan vi få et variert kosthold som inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger.

Holdbarhetsmerking

Merkingen av matvarer kan som sagt gi oss mye viktig informasjon. I mange tilfeller får vi opplysninger om hvordan produktet skal tilberedes, men også om hvordan det bør oppbevares, og hvor lang holdbarhet det har. Holdbarhetsdatoen er satt ut fra at produktene skal holde en god kvalitet, og at de skal være trygge å spise. Noen matvarer er pakket for lang holdbarhet, mens andre må spises i løpet av få dager. Dette får du lære mer om i leksjon 12.

Spørsmål
Oppdrag