Tips

Visste du at ...

Matportalen.no er myndighetenes nettside med informasjon om sunn og trygg mat og fysisk aktivitet.

«Best før» og «Siste forbruksdag»: Hva er egentlig forskjellen? Undersøkelser viser at få av oss vet hva holdbarhetsmerkingen på matvarer betyr. Dette gjør at vi kaster altfor mye mat. Ved å forstå forskjellen mellom de to holdbarhetsmerkingene kan du bidra til at vi kaster mindre mat, noe som er bra for både lommebok og miljø.

Hvor lenge holder maten seg?

Holdbarhet og holdbarhetsmerking

Som du lærte i leksjon 11, skal det være holdbarhetsmerking på all ferdigpakket mat. Det er to former for holdbarhetsmerking: «Best før» og «Siste forbruksdag». Hvilken form som skal brukes, avhenger av hvilken matvare det dreier seg om.

Det er produsenten av matvaren som bestemmer holdbarheten – både hvor lang den skal være, og hvilken type holdbarhetsmerking som skal brukes. Holdbarhetsdatoen angir hvor langt fram i tid matvaren beholder de egenskapene og kvalitetene vi ønsker. Dette forutsetter at den oppbevares som anvist på pakken, og at pakken er uåpnet.

«Best før»-merkingen brukes på de fleste matvarer. Matvarens smak og kvalitet kan være redusert etter den angitte datoen. Det er likevel ingen helserisiko ved å spise den etter dette, forutsatt at maten har blitt riktig oppbevart. Vi må bruke sunn fornuft når vi skal bruke matvarer merket med «Best før» som har overskredet datoen. Matvarer som er merket «Best før», kan som regel brukes selv etter at datoen er overskredet. Åpne produktet, se og lukt, og smak eventuelt på produktet om du er usikker. Lukter produktet surt eller på andre måter vondt eller har fått en slimete overflate, bør du ikke bruke det. Mat som merkes med «Best før», er melk og andre meieriprodukter, hele kjøttstykker av storfe, lam, sau og vilt, egg, kjeks, posesupper og -sauser, tørrvarer og snacks.

Mat som merkes med «Siste forbruksdag», kalles lett bedervelig mat. Dette er matvarer som lett kan bli dårlige, og som det kan være helsefarlig å spise etter den angitte datoen. På pakningen skal det stå hvordan matvaren skal oppbevares.

Selv om boksen med knuste tomater har gått over datoen på holdbarhetsmerkingen, er den altså mest sannsynlig like bra. Egg holder seg også lenge etter den angitte datoen dersom de oppbevares kjølig og skallet er helt. For noen matvarer er det ikke krav om holdbarhetsmerking. Dette gjelder for eksempel ferske brød, frisk frukt og friske grønnsaker.

Mattilsynet

Mattilsynet er med på å sikre at mat og drikkevann er trygt. De utvikler regelverk, kontrollerer og gir råd til matprodusenter både med tanke på at dyrene skal være friske og ha det godt, at maten vi kjøper, ikke skal være farlig for oss, og at merkingen på maten er riktig og i tråd med regelverk.

De som importerer mat fra andre land, er selv ansvarlige for at matvarene merkes korrekt, og at de ikke inneholder noe som ikke er tillatt i Norge. Her er Mattilsynets oppgave å kontrollere at importørene er godkjente, og at de følger regelverket.

Om du oppdager at en matvare ikke er merket som den skal, er det Mattilsynet du skal melde fra til. Det samme gjelder hvis du for eksempel ser at det er dårlige rutiner for hygiene på restauranter. Varsle også Mattilsynet hvis du blir syk av mat du har kjøpt i butikk eller på spisesteder.

Trygg mat

For å forhindre at sykdomsframkallende mikroorganismer kan formere seg og gjøre oss syke, er det viktig med god hygiene og gode rutiner ved produksjon av mat. Dette er også viktig hjemme på vårt eget kjøkken. Mikroorganismer som kan gi matforgiftning eller matinfeksjon, er hovedsakelig bakterier og sopp.

Ved matforgiftning blir vi syke av giftstoffer som allerede finnes i maten, eller som har fått utvikle seg under produksjon. Symptomene på matforgiftning kommer ganske fort, cirka 1–6 timer etter at du har spist. Matforgiftning gir oppkast og/eller diaré. Noen ganger gir det også feber.

Ved matinfeksjon har maten inneholdt bakterier som produserer toksiner (gifter) i kroppen vår etter at vi har spist den. Toksinene dannes som regel i magen og tarmen og gir som oftest diaré. Symptomene på en matinfeksjon oppstår vanligvis etter et par dager, men kan komme allerede etter cirka 8 timer.

Dersom du skulle være så uheldig å bli matforgiftet eller få en matinfeksjon, er det viktig at du får i deg nok væske (drikke). Det er fordi vi mister mye væske ved diaré og oppkast.

Med god kjøkkenhygiene og riktig håndtering av råvarer er du godt rustet til å unngå matforgiftning eller matinfeksjon fra mikroorganismer i ditt eget kjøkken. Du kommer til å lære mer om dette i leksjon 28.

Spørsmål
Oppdrag