Tips

Visste du at ...

  • Hver åttende handlepose av maten som vi forbrukere kjøper, havner i søpla. Det tilsvarer 42,1 kilo mat per person i året. Tallet blir langt større om vi tar med det som blir kastet i hele verdikjeden fra bonde til og med butikk.
  • Årsakene til at vi kaster mat, er at datostemplingen er overskredet, at vi lager for mye mat, og at vi handler inn for mye. Vi må bli flinkere til å spørre oss hva vi har i skapet, fremfor hva vi har lyst på. Da vil vi kaste mye mindre mat.
  • Ferske bakervarer, frukt og grønnsaker er de matvarene vi kaster mest av. Dette gjelder både i husholdninger, i butikk og hos produsenter

Det er mange gode grunner til å lage mat av rester. Det skåner både miljøet og lommeboka, og restemat gir muligheter til mange spennende retter. I denne leksjonen får du lære om hvordan vi kan redusere matavfallet, både ved å lage mat av rester og ved å håndtere avfall riktig.

Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre?

Du kan lage utrolig mange spennende matretter ved hjelp av restemat – både av råvarer du har til overs, og av rester etter måltider. Prøv å gjøre det til en rutine å bruke opp det du har til overs. Et av de beste tipsene til å få brukt restene i kjøleskapet eller kjøkkenskapet er å sette av litt tid til planlegging.

Har du igjen litt kjøtt etter tacoen? Dette kan du bruke til å lage quesadillas eller som fyll i en omelett. Grønnsaker, enten ferske eller varmebehandlede, kan bli til en god suppe eller et spennende pizzafyll. En del matrester kan serveres på frokostbordet eller tas med som lunsj i en salat. Har du igjen fisk etter fiskemiddagen? Hvorfor ikke lage et fiskesmørbrød til frokost, lunsj eller kvelds?

En «vinn-vinn-situasjon» for deg og miljøet

Planlegging kan gjøre det enklere å kaste mindre mat. Det er bra for miljøet, og samtidig kan du spare penger. Her er noen gode tips:

  • Bruk handleliste, da unngår du impulskjøp, og du handler mindre.
  • Sjekk kjøleskapet og kjøkkenskapet før du handler. Hva går det an å lage med utgangspunkt i de råvarene du har?
  • Lær deg hva datomerkingen betyr: «Best før» betyr ikke at produktet nødvendigvis er dårlig etter denne datoen.
  • Dersom du ikke lager for store porsjoner, unngår du rester.
  • Ikke forsyn deg med for mye om gangen. Da unngår du å kaste mat fra tallerkenen.
  • Lag mat av rester og av råvarer du har til overs.
VIL DU VITE MER? På matvett.no kan du lære mer om matsvinn og hvordan vi kan redusere dette. Du finner tips om bruk av rester på matprat.no. Der finner du også noe som kalles gjenoppskrifter. Her brukes mange av de samme ingrediensene i to forskjellige oppskrifter. Hensikten er at det skal bli minst mulig rester.

Redusert matsvinn

I leksjon 8 og 9 lærte du om bærekraftig mat og matproduksjon. Å planlegge matinnkjøpene og bruke rester i videre matlaging bidrar til at vi ikke behøver å kaste så mye av den maten som produseres. Vi blir stadig flere mennesker på kloden, og for at vi skal klare å mette alle, bør vi utnytte den maten som produseres. Det å kaste mindre mat er én måte å bidra til et mer bærekraftig forbruk av mat på.

God kjøkkenhygiene

Når vi skal bruke matrester, er det viktig at disse er trygge å spise. Derfor må vi passe på at vi oppbevarer, tilbereder og behandler restene på riktig måte. Hvis vi slurver med noe av dette, kan maten gjøre oss syke. Det er også viktig å være nøye med kjøkkenhygiene. Husker du hygienereglene? Du skal alltid vaske hendene før du lager mat, og underveis når det er nødvendig. Vask kniver og skjærebrett ofte. Bytt også redskaper mellom råvarer og ferdiglaget mat.

Behandling av rester

Matrester skal avkjøles raskt og deretter puttes i kjøleskapet eller fryseren. Mattilsynet anbefaler at maten avkjøles fra over 60 °C til under 10 °C på under to timer. For raskere nedkjøling kan du sette gryta med matrestene i vannbad i vasken. Dette gjelder også for mat som tilberedt pasta og ris. Oppbevar matrester i tette plastbokser eller plastposer, men vent med å pakke inn maten eller sette på lokket til maten er avkjølt.

Matrester holder seg som regel noen dager i kjøleskap. Det går ikke an å gi en generell regel for hvor lenge matrester er holdbare, det avhenger av hvordan de oppbevares og behandles. Bruk derfor sansene dine og lukt på maten for å finne ut om den kan brukes.

Når vi skal varme opp restemat, skal den være rykende varm før servering, minst 70 °C. Ved så høy temperatur dør nemlig de fleste bakterier og andre mikroorganismer.

Dersom vi spiser restemat som ikke har vært kjølt ned raskt nok og/eller ikke er skikkelig oppvarmet igjen før bruk, kan vi risikere matinfeksjon eller matforgiftning. Vanlige symptomer er kvalme, oppkast og diaré. Symptomene går som oftest over av seg selv etter noen dager.

Kildesortering og resirkulering

Vi bør ha som mål at vi kaster minst mulig mat, men hvis maten først er blitt ødelagt, skal den selvsagt kastes. Som med annet avfall er det viktig å kildesortere matavfallet. I Norge er det kommunene som har ansvaret for søppelet fra private husholdninger. Dette gjør at kildesortering og resirkulering er et politisk ansvar – i tillegg til et privat ansvar. Du kan finne mer informasjon om kildesortering og resirkulering på loop.no eller sortere.no.

Spørsmål
Oppdrag