Tips

Visste du at ...

Tradisjonen med julekaker ble introdusert på 1800-tallet. I 1845 ga Hanna Winsnes ut sin legendariske bok Lærebok i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Her finner vi oppskrifter på småkaker som etter hvert har blitt vår tradisjonelle julebakst.

Mange av de tradisjonelle julekakene våre kommer opprinnelig fra andre land, og flere av dem bakes i mange andre land enn Norge. Ett eksempel er fattigmann, som blant annet bakes og serveres i Frankrike, Italia, Sverige, Danmark og Island.

Mange norske tradisjoner er svært gamle og har holdt seg uendret gjennom generasjoner. Andre tradisjoner er yngre og er inspirert fra andre land. Likevel oppfatter vi dem som svært norske, og de er en viktig del av vår norske kultur.

På hvilken måte utvikler tradisjoner seg?

Hva er tradisjoner?

Tradisjoner er skikker vi følger og gjentar år etter år. Ofte overføres tradisjonene fra én generasjon til den neste, slik at vi i dag har mange av de samme tradisjonene som besteforeldrene og oldeforeldrene våre.

Mattradisjoner er matlagingsmetoder og matretter som er videreført fra generasjon til generasjon. De kan være knyttet til både hverdag og fest. Retter som rømmegrøt, lutefisk, raspeballer, kjøttkaker og fårikål er eksempler på norsk tradisjonsmat. Det samme er matpakken og bløtkaken. Mattradisjoner kan endre seg noe ved at man tar i bruk noen andre råvarer eller en annen teknikk i tilberedningen. På den måten tilpasses tradisjonene til den tiden vi lever i. Tradisjonsmaten har likevel den samme symbolverdien for oss, og mattradisjoner er knyttet til identiteten vår. Tradisjonsmaten gir for mange en følelse av tilhørighet og faste rammer i en travel hverdag. Vi kan si at mat er mer enn mat, spesielt når det gjelder tradisjonsmat.

Advent

Advent er ventetiden før jul og starter fire søndager før julaften. Hver søndag tenner vi lys i adventsstaken. Adventskalender er en annen måte å telle ned til jul på. Den stammer fra Tyskland på 1800-tallet. Da satte man én strek hver dag som en nedtelling til jul. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en kalender.

Mattradisjoner til jul

I tidligere tider foregikk slaktingen av dyr stort sett om høsten. Noe av kjøttet ble spist ferskt, mens resten ble saltet eller speket (konservert) for at det skulle få lengre holdbarhet. For å få ferskt kjøtt til jul måtte man slakte så tett opp mot jul som mulig. Alt på dyret ble tatt vare på og brukt til mat. Derfor har vi blant annet tradisjon for å lage hodesylte, smalahove og pølser som julemat.

Tradisjonell julebakst

Til jul bakte folk også lefser og julekaker. I eldre tider var det vanlig å gå på besøk til hverandre og smake på hverandres kaker for å se om det var kommet nye oppskrifter eller sorter. Tradisjonen sier at det skal være sju slag kaker – ja, det kunne til og med være tretten! I vår moderne tid har vi gjerne ikke så god tid til å lage hjemmelaget julepålegg eller bake all julebaksten selv. Likevel holder mange tradisjonene ved like, men det er blitt vanligere å kjøpe noe ferdig og lage noe selv. Å ha en bakedag i førjulstiden er en hyggelig måte å føre tradisjonene videre på.

Tradisjoner er stadig i endring. På 1800-tallet bakte man ikke andre julekaker enn vørterkake. Den ble laget av rugmel, sirup og vørteren fra juleølbryggingen. Av småkaker er det kaker bakt i jern, som goro og krumkaker, er dem vi har bakt lengst her i landet. Flere av slagene som vi i dag regner som julekaker, var tidligere ikke ansett som julekaker.

Julebaksten

Hvilke kaker folk baker til jul, varierer – både geografisk og fra familie til familie. Hvilke kaker som regnes som de sju slagene, varierer også, men krumkaker, berlinerkranser, pepperkaker, sandkaker, fattigmann, goro, serinakaker, sirupssnipper, kransekake og kokosmakroner er blant de mest populære julekakene i dag.

Når begynte folk å gi julegaver?

Å gi gaver er en gammel skikk. Under de gamle romernes nyttårsfeiring var det vanlig at barna fikk gaver. Denne tradisjonen ble ført videre da kristendommen ble innført. Vår julegavetradisjon kobles også til gavene som de tre vise menn la fram for Jesusbarnet i krybben.

Den julegavetradisjonen vi kjenner i Norge i dag, oppsto i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Da ga man gjerne små, spiselige gaver som ble lagt i små kurver. Etter hvert ble julegavene større, og havnet under juletreet. Midt på 1800-tallet begynte de mest velstående i Norge å gi hverandre gaver, og etter hvert ble dette også populært blant resten av befolkningen. Etter første verdenskrig ble det vanligere med «harde» pakker under treet.

Hva er egentlig en gave?

En gave er ment å være et symbol på takknemlighet og nestekjærlighet. Mange synes julegavetrenden har gått for langt. En gave trenger ikke å være dyr eller stor, bare den er gitt med omtanke. En gave behøver ikke å være noe man holder i hendene engang, men kan være tid sammen, en kinotur eller et besøk. Hjemmelagede, spiselige gaver er også noe mange liker å få, for eksempel en boks med hjemmelagede julekaker. I juletiden er det å gi gaver til dem som ikke har like mye som en selv, også en sterk tradisjon for mange.

Spørsmål
Oppdrag