Tips

Visste du at ...

Det kan i mange tilfeller være billigere å lage mat fra bunnen av enn å kjøpe ferdige pakker og poser til matlaging.

Mye av den norske tradisjonsmaten har utspring i nøysomhet og det å få maten til å strekke til. Det vil også si at man ved slakting utnytter hele dyret, slik at ingenting går til spille. På den måten har maten vært en viktig del av husholdningsøkonomien.

Hvordan har matvaner og innkjøpsvaner endret seg i takt med den økonomiske utviklingen i landet vårt?

Matvaner endres

Matvaner er hele tiden i endring. Frukt og grønnsaker, slik som kiwi, melon, paprika og avokado, har kommet hit til landet i løpet av de siste førti årene. Vi lager også en annen type mat i dag enn da besteforeldrene dine var små. For eksempel var det nok ikke så mange som hadde hørt om taco i Norge i 1960-årene. Det var først i andre halvdel av 1980-årene at tacoen fikk sitt fotfeste i de norske hjem.

Det er ikke bare i nyere tid at den norske tradisjonsmaten har vært i endring. Før i tiden kom nok den største påvirkningen via sjøfarten til byene langs kysten. Sjøfolkene tok med seg råvarer, planter og frø hjem, og helt nye matvarer og retter fikk grobunn. I innlandet var tradisjonsmaten mer stabil. Den var basert på korn, poteter, rotgrønnsaker, frukt fra hagen, melk og meieriprodukter, kjøtt fra gården og fisk fra innsjøer og elver. I tillegg hadde folk det de høstet fra naturen gjennom jakt, bærplukking og soppsanking.

Tradisjonsmat i utvikling

Når vi snakker om tradisjonsmat, tenker vi ofte på tidligere generasjoners matvaner og måter å lage mat på. Det er ulike mattradisjoner i forskjellige land, men det kan også være forskjeller mellom de enkelte delene av et land – ja, til og med mellom ulike familier. Mattradisjoner er ikke konstante, men endrer seg ofte noe. Det kan henge sammen med ny teknologi eller tilgang på nye råvarer.

Tradisjonsmaten er en sterk kulturbærer. Den forteller noe om hvor du kommer fra, og hvem du er. Mattradisjonene våre er en del av identiteten vår og gir oss en følelse av tilhørighet.

Tradisjonsmat er matretter som gjerne videreføres fra én generasjon til den neste, enten muntlig eller skriftlig. Grøt er et eksempel på gammel, norsk tradisjonsmat som lenge hadde et sterkt fotfeste. Vi har opplysninger om at svært mange spiste grøt to ganger om dagen på slutten av 1800-tallet. Grøten ble vanligvis laget på bygg eller havre. Havregrøt er en rett som mange spiser den dag i dag, men måten vi tilbereder den på, er ikke den samme som for mange hundre år siden. Da poteten etter hvert ble hverdagskost på 1800-tallet, begynte man også å lage potetgrøt. Dette er et eksempel på hvordan en ny råvare kan bli innlemmet i den norske tradisjonsmaten. Potetstappen som vi spiser i dag, er en videreføring av den gamle potetgrøten.

Før støpejernskomfyrens inntog ble maten laget over åpen ild. Da var det praktisk å lage alt i én gryte. Den eldste tradisjonsmaten med kjøtt er kjøttsuppe. Det finnes utallige varianter av kjøttsupper rundt om i landet. To eksempler er sodd fra Trøndelag og brennsnut fra Sunnmøre. Først da vi fikk komfyren, ble det vanlig å lage middager bestående av flere elementer, slik som kjøttkaker i brun saus med kokte poteter og kålstuing.

Kjøttkaker i brun saus høyde_4

Eksempler på norsk tradisjonsmat som spises av mange i dag, er hjemmelaget lapskaus, betasuppe, kjøttkaker, fiskekaker, seibiff med løk og torskerogn med råkost. Tradisjonsmat blir ofte forbundet med sesonger eller spesielle feiringer. For eksempel spiser mange fårikål om høsten og starter lutefisksesongen i midten av oktober. Pinnekjøtt er et eksempel på tradisjonsmat som spises til jul.

Mange tradisjonsretter trenger lang tilberedningstid og lages derfor gjerne i større porsjoner. Fordelen med dette er at man da har ferdiglaget middag til neste dag.

Den allsidige poteten

Ofte finnes det lokale variasjoner i måten tradisjonsmaten lages på – eller hva retten heter. Kanskje har du hørt om – og smakt på – raspeballer? De kalles også kumle, kompe, potetball, klubb og flere andre ting. Her kan vi trygt si at kjært barn har mange navn. Navnet på retten avhenger av hvor i landet du bor. Noen pleier å fylle raspeballene med oppskåret kjøtt, mør (også kalt mår, en spekepølse), flesk eller talg. Fyllet kalles ofte for dott. Felles for alle variantene er at denne tradisjonsretten lages av en blanding av rå, revne poteter og grovt mel, som formes til ganske store baller som trekkes i kjøttkraft.

Poteten har hjulpet mange gjennom trange økonomiske tider og er en sentral del av flere norske tradisjonsretter.

Maten i krigsårene

Under annen verdenskrig var det trange økonomiske tider her i landet. Allerede før krigen kom til Norge 9. april 1940, var det innført rasjoneringskort på kaffe, sukker og mel. Etter hvert ble listen over rasjonerte matvarer lang. Oppfinnsomheten ble derfor stor hos husmødrene, som laget såkalte kriseoppskrifter. Som erstatning for kjøtt, fisk eller mel i en oppskrift brukte de for eksempel potet eller kålrot. Det var ikke uvanlig å bruke tran som stekefett. I krigsårene tok man i bruk selv små hageflekker for å dyrke poteter og andre grønnsaker. Mange dro på lange sykkelturer for å plukke sopp og bær.

God matøkonomi

Det kan være penger å spare på å planlegge hva man skal spise. Det er lurt å lage en ukemeny. Da kan du sette opp en handleliste over det du trenger for den kommende uken. En del produkter selges i større forpakninger, så det kan også være lurt å tenke gjennom hvordan du kan bruke det du får til overs, i en ny rett. Sjekk også hva du har i skuffer og skap, så slipper du å bruke penger på noe du allerede har. Hvis du har et ryddig kjøleskap, er det enklere å se hva du har, slik at ingen matvarer blir glemt og må kastes. Har du en viss matvarekunnskap, er du også i stand til å forstå hvordan en ingrediens i en oppskrift kan erstattes med en annen, som du kanskje har fra før. Husk at du kan spare penger på å bruke opp rester. Dette lærte du om i leksjon 13.

God matøkonomi kan dessuten være å lage matpakke i stedet for å handle dyr mat i en kantine eller kiosk.

Mange matvarer er billigst når de er i sesong. Tenk bare på fårikålkjøtt og rotgrønnsaker om høsten eller frukt og bær fra midtsommeren av og fram til høsten starter. Aller billigst er det naturligvis å plukke bær og sopp selv. På den måten kan du drøye matbudsjettet med egensanket mat. Noen fisker og jakter også.

Budsjett og regnskap

For å holde orden på privatøkonomien er det lurt å sette opp et budsjett for hver måned. Da får du oversikt over planlagte inntekter og utgifter. Etter hvert kan du også føre regnskap for å se om forbruket og inntektene stemmer med budsjettet ditt, eller om du bør justere budsjettet før neste måned. Ved å føre et regnskap vil du kanskje oppdage at du bruker en del penger på småting du ikke hadde tenkt på. Da kan det hende at du får lyst til å endre på forbruksmønsteret ditt, slik at du heller kan bruke penger på andre ting eller sette av litt til sparing.

For å sette opp et budsjett og føre regnskap trenger du egentlig bare penn og papir, men det er nok like enkelt på PC-en eller på mobilen. Det finnes flere maler som du kan laste ned fra internett. Poenget er å få en oversikt over hva du har å bruke, og hva du faktisk bruker.

Spørsmål
Oppdrag