Tips

Visste du at ...

Mange land har de samme basisråvarene:

  • ris i Asia og Latin-Amerika
  • hvete i Europa, Asia, Nord-Amerika og Oseania
  • mais i Afrika, Sør-Amerika, Latin-Amerika, Nord-Amerika og Oseania
  • potet i Europa, Sør-Amerika og Oseania

I dagens samfunn er hele verden tilgjengelig for oss, og vi inspireres av matkulturer i andre land. Vi reiser jorda rundt eller får informasjon og inntrykk fra den andre siden av kloden bare med et tastetrykk. Det bor mennesker fra mange ulike kulturer og religioner i Norge i dag. Matkultur og religion er ofte knyttet tett til hverandre. I denne leksjonen får du lære om hva slags mat folk spiser i ulike deler av verden. Du får også lære litt om matregler i de største religionene.

Har vi snart smakt på all verdens mat?

MAT I ULIKE VERDENSDELER OG LAND

Europa

Pizza

Europeisk matkultur kan grovt deles i fire: nord, sør, øst og vest. Matkulturen varierer fra land til land, selv om den har mange likhetstrekk. Hvete er den viktigste kornsorten og brukes blant annet til brød og pasta. Poteten kom til Europa fra Sør-Amerika og ble etter hvert en svært viktig matvare i hele området. Melk og meieriprodukter er mye brukt i de fleste europeiske land, og retter med mye kjøtt er vanlig. Fransk kokekunst har vært viktig for moderne kokekunst over hele verden og har også påvirket hva vi spiser i dag. I Europa bruker vi som regel mindre sterkt krydret mat enn i mange andre deler av verden.

Asia

Asiatisk matkultur er spennende og mangfoldig. Bruken av råvarer og tilberedningsmetoder varierer i de ulike områdene. For eksempel er det store forskjeller på den tradisjonelle maten fra Midtøsten og maten i Japan. Allikevel er det én fellesnevner, og det er ris. Ris er basisvare for svært mange mennesker i hele Asia. Også hvete og hirse er viktige råvarer som brukes mye, blant annet i India. Woking og frityrsteking er tilberedningsmetoder som er anvendt i store deler av Asia. Sammen med risen blir det ofte servert krydrede grønnsaker, fisk eller kjøtt. Andre råvarer som er mye brukt, er linser og bønner, chili, ingefær, hvitløk, sesamfrø, soyasaus og tofu.

Afrika

Mattradisjonene i Afrika er like mangfoldige som de utallige kulturene og folkeslagene som bor der. Dette kommer godt til uttrykk gjennom råvarer og tilberedningsmetoder. Marokko i nord er for eksempel kjent for gryteretter, couscous og fargerike krydder som safran og kanel. I Sør-Afrika har lokale mattradisjoner blandet seg med både europeiske og asiatiske tradisjoner. Skikkelig sterk chili er populært, og å tørke kjøtt er vanlig. I Øst-Afrika har den arabiske påvirkningen vært stor, men også tiden under britisk styre har påvirket mattradisjonene. Britene hadde med seg indiske arbeidere, som igjen hadde med seg sine mattradisjoner med linser, kikerter, grønnsaksretter og krydder. Kassava, jams og mais har stor betydning som basisråvarer i flere afrikanske land.

Sør-Amerika

Matopedia quesadilla

Da de europeiske oppdagerne kom til «Den nye verden», fant de store samfunn med avansert jordbruk. I fjellsidene i Andesfjellene dyrket folk blant annet mais, bønner, poteter, søtpoteter, kakao, avokado, chili og peanøtter. Også langs kysten og i jungelen fant oppdagerne mange planter og dyr som til da hadde vært ukjente. De tok med seg mange av disse plantene tilbake til Europa, og slik ble de etter hvert spredt over resten av verden. I dag er sør-amerikansk mat påvirket av både afrikansk, europeisk og asiatisk kultur, samtidig som søramerikanerne har tatt vare på sine egne gamle mattradisjoner. For eksempel er stekt marsvin en delikatesse i blant annet Peru. Noen vanlige matvarer i Sør-Amerika er mais, poteter, paprika, kassava og queso fresco – en ferskost av kumelk, i tillegg til en mengde tropiske frukter, som mango, papaya, guava og pasjonsfrukt.

Nord-Amerika

Matopedia hamburger

USA og Canada har alltid vært en smeltedigel med innvandring av mennesker fra alle kanter av verden, og matkulturen er like sammensatt som befolkningen. Mattradisjoner fra Asia, Europa, Afrika og Sør-Amerika er levende overalt, og mange tar vare på «gamlelandets» tradisjoner. Det gjelder ikke minst mange norskamerikanere. Allikevel vil nok kanskje de fleste amerikanerne være enige om at barbecue er det nærmeste de kommer en nasjonalrett. Store kjøttstykker som blir enten grillet eller røkt, er favorittmat for mange, sammen med hamburger, så klart! Den amerikanske matkulturen har også sterk påvirkning på andre land. I Norge har vi for eksempel adoptert både milkshake, burger og deep-pan-pizza i vårt kosthold.

I Mexico er blant annet ris, tomat, chili, mais, bønner og avokado viktige ingredienser som blir mye brukt i matlagingen. Mange retter, slik som chili con carne, nachos og taco, blir ofte oppfattet som typisk meksikanske, men egentlig er de tex-mex-retter. Tacoskjell brukes i stort omfang i tex-mex-kjøkkenet. Burritos, fajitas og chimichangas er også typiske tex-mex-retter. Tex-mex finner man i grenselandet mellom Texas og Mexico. I dag regnes også California, Arizona og New Mexico som «the home of tex-mex».

Oseania

Urbefolkningen i Australia, New Zealand og Polynesia har drevet jakt, fiske og sanking i tusenvis av år, og fortsatt er dette en viktig del av de innfødtes kultur. Maurslukere, larver og insekter, slanger og et utall plantevekster er noe av det som havner over ilden. Australia og New Zealand og flere av øyrikene ble britiske kolonier på midten av 1700-tallet, og etter hvert ble det stor innvandring fra hele Europa og Asia. Innvandrerne hadde med seg alle slags husdyr og nyttevekster, slik som sau, storfe, kaniner, høner, korn og poteter, og det meste kunne dyrkes og avles fram i de nye landene. I dag er grilling av både kjøtt og fisk populært, og man kan få servert kjøtt av kenguru, krokodille og emu. Både australiere og newzealendere hevder at den populære kaken pavlova stammer fra deres land.

MATREGLER I ULIKE RELIGIONER

Mat og identitet er ofte knyttet tett sammen. Det samme er mat og religion. Det å vite litt om matvaner og matregler i ulike religioner er viktig for å kunne vise respekt for ulike menneskers tro og matkultur. Hvordan matreglene følges, kan variere fra person til person. Selv om to personer har samme religion, kan det være forskjell på hva de spiser og ikke spiser.

Islam

I islam gis det føringer for hva som er halal. Halal er et arabisk ord som betyr «tillatt». Mat som er halal:

  • kjøtt fra pattedyr som er drøvtyggere og har spaltede klover
  • kjøtt fra fugler (unntatt rovfugler)
  • fisk
  • egg, melk, grønnsaker, frukt, korn og belgvekster

Dyrene skal også slaktes på en bestemt måte. Det motsatte av halal er haram, som betyr «forbudt». Svin (og produkter av svin), krypdyr og rovdyr, blod og blodmat er haram. Muslimene har også fastemåneden ramadan. Under ramadanen faster mange muslimer fra soloppgang til solnedgang og samles til måltider om kvelden og natten.

Jødedom

Mange troende jøder følger de jødiske spiselovene, som kalles kosher. Hva som blir regnet som kosher, varierer. Hovedreglene for hva som er kosher, kan sies å være:

  • kjøtt fra drøvtyggere som har spaltede klover
  • kjøtt fra de fleste typer fjærkre
  • fisk med finner og skjell som lett kan fjernes

Tilberedelse av koshermat følger strenge regler. Kjøtt og melk må ikke tilberedes i samme kokekar eller serveres sammen – verken i samme rett eller i samme måltid. Svin og blodmat er ikke kosher.

Hinduisme

Mange hinduer er vegetarianere og har et kosthold bygd på bønner, linser, ris og grønnsaker. Kyr er sett på som hellige, men melk sees på som livgivende og brukes mye i matlagingen. En del hinduer spiser fisk og sjømat, men ikke kjøtt. De hinduene som ikke er vegetarianere, spiser sau/lam og kylling i tillegg til fisk og sjømat. Egg er også mye brukt.

Buddhisme

Mange buddhister er vegetarianere. Ut over det er matvarevalgene og tilberedningsmåtene friere i buddhismen enn i mange andre religioner. Selvkontroll er viktig i buddhismen, og med det et ideal om moderasjon når det gjelder mat og drikke. I buddhismen opererer man med tre ulike stadier, der man gradvis følger strengere religiøse leveregler som også påvirker kostholdet.

Kristendom

Innenfor kristendommen er det ikke lenger så mange regler om mat. Men gjennom hele den kristne kulturkretsen er det en rekke mattradisjoner som fortsatt holdes i hevd. Eksempler på dette er fastelavnsboller, påskeegg og påskelam. Innenfor den ortodokse kirken og i katolisismen praktiseres ofte ulike former for faste.

L19: spørsmål
L19: oppdrag