Sier maten du spiser, noe om hvem du er som person? Hvorfor deler vi bilder av mat på Facebook og Instagram? Er maten vi lager, og maten vi spiser, like viktig som klærne vi bruker? Det vi spiser og drikker, er en del av identiteten vår og sender signaler til andre om hvem vi vil være.

Er det vi spiser og drikker, en del av identiteten vår?

I denne leksjonen får du lære hvordan mat er en del av identiteten vår og en viktig del av hvordan vi forstår både oss selv og andre mennesker. Vi kan si at klær er et slags språk som kan fortelle andre noe om hvem vi er eller vil være, og det samme kan vi si om mat. Vi utvikler en egen smak eller stil i matveien som i klesveien. Kjønn, alder, nasjonalitet og kultur er også med og danner mønster for hva slags mat vi liker.

Identitet og mat

Frokostsmoothie - OFG

Identitet er den opplevelsen vi har av hvem vi er, og måten vi ser på oss selv på. Identitet er slik sett fortellingen om oss selv. Andres identitet, og hvordan vi ser på den, handler om hvordan vi opplever og forstår andre. Måltidene våre og maten vi spiser, er viktig for hvordan vi opplever oss selv, omgivelsene våre og verden.

Mye handler om spisevaner og hva vi liker. I tillegg vet vi at mat og identitet ofte henger sammen med hvilken familie du vokser opp i, hvilke venner du har, hvilket kjønn du er, hvor gammel du er, hvilken tid du vokser opp i, hvor du bor, og hvilken kultur du lever i. Disse faktorene, og flere andre, vil påvirke spisevanene dine. De vil bli en del av erfaringene dine om verden og vil påvirke din egen identitetsforståelse. Tenk på spisevanene i din familie. Kan de fortelle noe om dere som familie eller om den enkelte som person?

Vi kan altså se på mat som et slags språk som sier noe om hvem vi er. I tillegg kan matvaner i seg selv gi oss informasjon om tiden vi lever i. På samme måte som det finnes ulike stiler, trender og moter når det gjelder klær, finnes det stiler, trender og moter når det gjelder mat. Ved å følge en stil eller trend kan vi dermed bruke mat til å vise andre noe om hvem vi er. Vi sier da at mat er en identitetsmarkør. Vi markerer hvem vi er, gjennom å vise fram maten vi spiser.

Mat på nett

Pizza inspirert av Bánh Mì

Nettet er ikke bare et sted hvor vi henter informasjon og inspirasjon om blant annet mat, men også et sted hvor vi forteller omverdenen noe om hvem vi er. Facebook, Instagram, blogger og andre medier gir mange muligheter for å skape og forme fortellingen om oss selv. For mange er mat blitt en viktig brikke i fortellingen om hvem de er i sosiale medier. Hva du liker, hva du lager, når du spiser, hvor du spiser, hvem du spiser sammen med – alt dette er med på å fortelle en historie om hvem du er som person.

Mattrender

Mattrender reflekterer tiden vi lever i, både levesett og ideer om hvordan mat bør være. Mattrender endrer seg med tiden. Tenk for eksempel på jus, smoothies eller flaskevann. Dette er eksempler på mat og drikke som gjerne forbindes med en type livsstil. Et annet eksempel er sushi og rå fisk. Før var det ikke vanlig å spise rå fisk i Norge. I 1990-årene fantes det mindre enn ti sushirestauranter i Norge. I dag finnes det flere hundre bare i Oslo. Sushi har gått fra å være veldig spesielt til å bli noe som mange oppfatter som sunn hurtigmat.

Slik var det også da pizzaen gjorde sitt inntog i det norske kostholdet i 1970-årene, og da taco og tex-mex ble motemat i 1990-årene. Nå spiser vi ikke lenger bare typisk norsk mat, slik som kjøttkaker eller fiskegrateng til middag. Internasjonale klassikere som pizza, pasta, wok, nudler, sushi og taco er for mange blitt en del av hverdagsmaten, og du vil finne én eller flere av disse rettene på ukemenyen til mange nordmenn. Derfor er det ikke så enkelt å si hva som er «typisk norsk» mat i dag. Forandringene har lært oss mye om nye råvarer og andre matkulturer. Sammenlignet med tidligere kan vi si at matvanene i Norge har blitt mer globale. Samtidig som vi spiser mer mat fra hele verden, synes likevel mange at det smaker godt med typisk norsk mat eller maten de har vokst opp med. Denne maten er en del av oss, og den sier noe om hvem vi er – både som personer og som innbyggere av Norge.

Spisevaner og måltider

Livsstilen vår og måten vi lever livet vårt på, har endret seg de siste tjue årene. Vi spiser mer på veien til og fra ulike aktiviteter. Samtidig spiser vi mer ute på kafeer og restauranter, kjøper med oss mer mat hjem («take-away») og kjøper mat i butikkene som vi bare varmer opp hjemme.

En annen viktig endring som har skjedd de siste årene, er at vi spiser oftere enn hva vi gjorde før. Det er fortsatt frokost, lunsj og middag som er de viktigste måltidene, men vi ser at det er blitt vanligere å spise flere små mellommåltider gjennom dagen. I tillegg spises middagen senere enn hva som var vanlig før i tiden.

Endringene i måltidsmønsteret vårt henger sammen med endringer i nordmenns livsstil. Til tross for disse endringene ser vi at måltidet fortsatt er av stor betydning. I tillegg til den kulturelle betydningen har måltidet også en ernæringsmessig verdi. Det gir oss påfyll av energi og næringsstoffer. Dette lærte du om i leksjon 5.

I alle kulturer er mat og måltider viktig. Å spise er ikke bare noe vi gjør for å tilføre kroppen nødvendige næringsstoffer: måltidet forteller noe om sosiale og samfunnsmessige forhold. For å forstå dette er det viktig å huske på at vi mennesker er sosiale vesen. Vi søker nærhet og trygghet i fellesskap med andre. Måltidene våre er et typisk eksempel på et slikt fellesskap.

I tillegg til at det er sosialt å spise sammen med andre, er måltidet et viktig sted for å lære og utvikle oss som mennesker. Vi deltar ikke bare i samtalen, men vi lytter også. Måltidet er viktig for å utvikle forholdet til andre mennesker, uansett om vi er barn, unge eller voksne. Hvem du spiser sammen med, hva du spiser, når og hvordan du spiser det, er med på å prege din identitet og hvem du er som person. Måltidene er derfor en viktig del av livet og en viktig verdi å ta vare på.

Spørsmål
Oppdrag