Tips

Visste du at ...

Sametinget er et folkevalgt parlament for samene i Norge. Det arbeider for samiske interesser, samenes politiske stilling og likeverdig og rettferdig behandling av samene i Norge. De andre landene i Sápmi har sine egne sameting.

VIL DU VITE MER?

sametinget.no

samiskmyteknuser.no

Samer er urbefolkningen i Sverige, Finland, Russland og Norge. Samenes forfedre var de første som bodde i landet vårt da isen trakk seg tilbake. Samiske mattradisjoner er i stor grad i pakt med naturen. I tiden rundt samefolkets dag, 6. februar, er det flott å lære mer om hvordan vi kan utnytte naturens eget spiskammer. I denne leksjonen får du lære om samisk mat og matkultur.

Hva er karakteristisk for tradisjonell samisk mat?

Samisk kultur

Sápmi er navnet samene selv bruker på det området som er deres historiske bosetningsområde. I Norge strekker Sápmi seg helt fra Finnmark til Trøndelag og de nordlige delene av Hedmark. I dag bor det samer spredt over hele landet, og veldig mange bor i Oslo.

Samefolkets dag er 6. februar. Dagen blir feiret i hele Sápmi, men også i resten av Norge. Det er en forholdsvis ny festdag. Datoen er valgt til minne om det første internasjonale samemøtet, som ble holdt i Trondheim på denne datoen i 1917. På samekonferansen i 1992 ble det vedtatt at dagen skulle markeres, og den første feiringen var i 1993.

Ofte blir samer og reindrift nevnt i samme setning, men det er slett ikke alle samer som har reinsdyr. Gjennom historien har samer i tillegg til reindrift også drevet med jordbruk, sanking og fiske. Men reindrift har vært, og er fortsatt, viktig for mange samer, og reinkjøtt regnes som typisk samisk mat. Å koke kjøttet er den vanligste måten å tilberede det på for reindriftssamene. En av de mest kjente samiske rettene er bidos (biðus eller biðos), som er den tradisjonelle samiske festmaten. Bidos lages av strimlet eller skavet reinkjøtt som blir kokt med poteter og gulrøtter til en suppe. Den lages både med og uten jevning.

Å leve i pakt med naturen

Mange samer har etter hvert flyttet bort fra Sápmi eller inn til de større byene, mens andre fremdeles lever et liv sterkt knyttet til den tradisjonelle samiske kulturen. Den tradisjonelle samiske kulturen utnytter det naturen har å gi, både til mat og til andre behov. Tradisjonell samisk mat gjenspeiler nettopp dette. Jakt og fiske er viktig. Ved siden av reinsdyr drives jakt på elg, rype, hare og annet vilt. Fiske i fjorder, elver og innsjøer er utbredt, og fisken spises både fersk, saltet og tørket. Langs kysten jaktes det også på sjøfugl, og det sankes egg.

Årstidene preget tradisjonelt matvareutvalget, men det var også viktig å konservere maten. Å salte, tørke og røyke både kjøtt og fisk var vanlig og er en praksis som fortsatt utøves av mange. De som drev jordbruk, hadde gjerne sau og ku. Korn og grønnsaker ble dyrket der det var mulig. Bygg og rug var de kornsortene som kunne gi avling i løpet av den korte, hektiske sommeren.

Reinmelk, men også sauemelk og kumelk blant dem som hadde tilgang til dette, ble brukt til å lage smør og ost.

Sanking av bær, sopp, urter og andre spiselige plantedeler var viktig. Multer, blåbær, krekling og tyttebær ble til syltetøy og saft, og noe ble også tørket. Kvann og engsyre ble brukt som krydder, og sopp ble brukt både fersk og tørket. Bjørkebark ble tørket og brukt i blant annet brød. Også sevje og never fra bjørk og rogn ble tatt vare på og brukt i matlagingen. Det tradisjonelle samiske brødet er rundt og flatt og ble gjerne bakt på steinhelle eller takke over åpen ild. Siden mel kunne være vanskelig å få tak i, ble det som oftest blandet med barkemel fra bjørk og rogn.

Reinkjøtt

Slaktetiden for rein begynner i september og fortsetter til utpå vinteren. Ferskt, kokt kjøtt er fortsatt vanlig i slaktetiden. Det har alltid vært viktig å ta vare på alt fra dyret – fra skinn og horn til innmat, blod og tarmer. På beina blir det kokt kraft, som er basis for flere av de tradisjonelle samiske rettene. Margen i beina blir brukt både rå, kokt og stekt.

Det som ikke kan brukes som menneskeføde, blir gitt til gjeterhundene som mat. Skinnene blir brukt til klær og som liggeunderlag, og gevir og bein blant annet til redskaper og pyntegjenstander.

Samisk kaffetradisjon

Da handelsmenn introduserte kaffe for den samiske befolkningen på midten av 1800-tallet, ble den raskt kjempepopulær, og den dag i dag har kaffe en viktig rolle i samisk tradisjon.

Kaffen ble brent i en stor gryte over åpen ild, lagt i en skinnpose og knust med en treklubbe. Kaffe var kostbart, og derfor ble det kokt kaffe på den samme gruten flere ganger, bare tilsatt litt ekstra malt kaffe. Kaffen ble kokt lenge, og den ferdige kaffen skulle være glovarm og så sterk og bitter at den rev i halsen. Den ble smakt til med sukker og salt og gjerne servert med reinmelk eller -ost, tørket kjøtt eller reinfett.

Spørsmål
Oppdrag