Tips

Visste du at ...

  • Før importerte vi mye mer matkorn, men i dag kan vi i et godt år være nesten 80 prosent selvforsynte med matkorn.
  • Det er politisk vedtatt at vi skal produsere mer mat i Norge. Da må vi produsere den maten som er best egnet i vårt klima og terreng.

Hva slags landbruksprodukter er det naturlig å produsere i vårt kalde klima? I denne leksjonen får du lære om matvarer fra landbruket og hvilke produkter vi får fra norsk landbruk. Du lærer også litt om produktenes vei fra bondegård til butikk.

Tenker vi over hvor maten blir til?

Å drive gård i Norge

Den landbaserte matproduksjonen starter som oftest på en gård. Norge har per 2015 litt over 41 800 gårdsbruk spredt over hele landet. De enkelte gårdene har ulike produksjoner, som melk, kjøtt, frukt, korn eller grønnsaker – og ofte en kombinasjon av flere produksjoner.

Hva en gård produserer, avhenger av hvordan arealene og jorda på gården er, hvor gården ligger geografisk, interessene til dem som driver gården, og hvilke muligheter som finnes i markedet som gården leverer til.

I Norge er mye av de økonomiske vilkårene for å drive gård politisk bestemt. For eksempel lages det ulike støtteordninger for ulike produksjoner. For andre settes det grenser. Det kan for eksempel være begrenset hvor mange dyr man kan ha, og hvor mye man kan produsere på en gård. Hvert år blir det framforhandlet en avtale mellom jordbruket og staten om hvor mye støtte som skal bevilges. Det er Stortinget som vedtar dette endelig.

Sammenlignet med resten av Europa har vi ikke mange store gårder i Norge. Samtidig er det store forskjeller på størrelsen på norske gårder, ofte avhengig av hvor de ligger geografisk.

Fra gård til butikk

På gården produseres det enten råvarer, som grønnsaker, egg, frukt, melk, bær og korn, eller levende dyr, som kylling, griser, lam og storfe. Før gårdsdyrene kan brukes til å lage kjøttprodukter, må de slaktes. Det gjøres på et slakteri. Bonden kan selge råvarene direkte til forbruker, men ikke levende dyr. Det vanligste er imidlertid å levere produktene til en mottaker som kjøper varer fra mange bønder. Det kan være et slakteri eller en næringsmiddelfabrikk. Disse bearbeider råvarene til matvarer og selger dem videre til grossister og/eller dagligvarehandelen. Med bearbeiding menes for eksempel å lage saft eller syltetøy av frukt og bær, å male korn til mel eller å stykke opp et slaktet dyr og lage pålegg av kjøtt.

Melk og meieriprodukter

Mesteparten av melka som produseres i Norge, kommer fra kua, men det lages også noe geitemelk. Etter at melka blir hentet på gårdene, blir den kjørt til et meieri, der størstedelen av melka blir homogenisert (blandet slik at fett ikke skiller seg ut fra melka), før all melk pasteuriseres (varmebehandles), slik at den ikke skal inneholde skadelige bakterier.

Av melk blir det laget et stort utvalg av produkter, og meieriprodukter er en viktig del av det norske kostholdet. Melk med ulikt innhold av fett (helmelk, lettmelk og skummet melk), fløte, faste og myke oster, brunost, rømme, mange forskjellige jogurter med og uten tilsatt smak – og mye mer – blir laget med utgangspunkt i kumelk.

VIL DU VITE MER? I fordypningskapittelet om vitaminer og mineraler kan du lese mer om de ulike matvaregruppene og hva de bidrar med av næringsstoffer i kostholdet vårt

Poteter, grønnsaker, frukt og bær

Skrelle kålrot

Potetproduksjonen er den største produksjonen fra grøntsektoren i Norge. I 2015 ble det produsert over 63 000 tonn poteter av ulike slag. Det dyrkes over 30 potetsorter i Norge. Noen er spesialsorter som brukes i industrien til å lage potetchips og pommes frites, mens andre er såkalte konsumsorter, laget for å spises kokte eller stekte. Noen av de mest kjente potetsortene er beate, folva, kerrs pink, laila, mandelpotet, pimpernell og troll. Det kommer nye sorter hele tiden. Det som skiller de ulike konsumsortene, er gjerne hvor melne og kokefaste de er.

Å produsere grønnsaker, frukt og bær i Norge har både naturgitte fordeler og ulemper. Vi har lange sommerdager og et klima som er kjølig. Varmekrevende grønnsaker, frukt og bær må enten dyrkes i drivhus eller importeres. Omtrent 70 prosent av alle grønnsaker, all frukt og alle bær vi spiser i Norge, er importert.

Tradisjonelt var det rotgrønnsaker som gulrot og kålrot som ble dyrket i Norge. I dag dyrkes mange forskjellige grønnsaker og også krydderurter på norske gårder. De grønnsakene vi får fra norsk landbruk, er først og fremst gulrøtter, løk, agurk, tomater, hodekål og kålrot. Det produseres også noe blomkål, isbergsalat, brokkoli, kinakål og purre.

Tomat- og agurkproduksjonen foregår stort sett i drivhus, mens de andre store norske produksjonene er såkalte frilandsproduksjoner. Det betyr at produksjonen skjer ute på åkeren.

Fra norsk fruktproduksjon får vi hovedsakelig epler, litt plommer og bitte litt pærer. Før ble det produsert mye mer norske plommer og pærer, men import har overtatt store deler av dette markedet. Av bær er det jordbær og noe bringebær som blir produsert i større volum her til lands.

 I Norge har vi uttrykket fem om dagen. Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner med grønnsaker, bær og frukt hver dag. Halvparten bør være grønnsaker, og den andre halvparten bør være frukt og bær.

Korn og oljevekster

Den kornsorten det dyrkes mest av i Norge, er bygg, men det blir også produsert en god del havre, hvete og rug. I tillegg blir det dyrket oljefrø som går til å produsere matoljer, for eksempel rapsolje. En stor del av kornet som bli dyrket i Norge, går til å lage kraftfôr til kylling, gris, sau og storfe. Fordi Norge ligger så langt mot nord og kan ha store mengder nedbør, blir ikke alltid kvaliteten på kornet god nok til at vi kan bruke det til matmel. Værforholdene gjennom vekstsesongen og fra år til år påvirker hvor mye av kornet som går til menneskemat. I gunstige år med mye fint vær er Norge opp mot 80 prosent selvforsynt med hvete som kan brukes til bakervarer.

Korn bidrar med karbohydrater i form av stivelse og fiber. Stivelse brukes som energi i kroppen, og fiber er bra for fordøyelsen vår. I kornet finner vi også flere av vitaminene og mineralene som vi trenger. For å få mest mulig av disse bør vi velge grove kornprodukter.

Kjøtt og fjørfe

Kjøtt fra norsk landbruk er storfe, svin, lam/sau, kylling og kalkun. Reindriftsnæringen i Norge leverer reinkjøtt. Svinekjøtt og fjørfekjøtt er de to største kjøtt-slagene.

VIL DU VITE MER? Se nettsidene til: Opplysningskontoret for brød og korn: brodogkorn.no Opplysningskontoret for egg og kjøtt: matprat.no Opplysningskontoret for frukt og grønt: frukt.no Opplysningskontoret for meieriprodukter: melk.no

Det meste av dyrene blir brukt, enten til mat, dyrefôr eller på andre måter. Produktene kan deles opp i tre: 1) spiselige produkter, som kjøtt- og innmatsprodukter, 2) produkter som går til dyrefôr, og 3) ikke-spiselige produkter, som skinn og bein.

På slakteriet blir dyrene avlivet, slaktet og partert. De ulike kjøttstykkene blir brukt til det de er best egnet til. Det møreste kjøttet blir brukt til biffer, fileter, koteletter og steker, og det mindre møre kjøttet blir brukt til koke- og grytekjøtt, kjøttdeig og som råvare til pølser, kjøttkaker, hamburgere og forskjellige sorter kjøttpålegg.

I dagens norske kosthold er kjøtt og kjøttprodukter den største kilden til protein. Protein gir energi og brukes som byggesteiner i kroppen vår. Kjøtt bidrar også med en del fett i kostholdet. Det anbefales å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Hønseegg

Vi er stort sett selvforsynte med egg i Norge. De fleste eggene som produseres i Norge, er hvite, men det finnes også brune egg, og til og med blå. Selv om egg kan variere i størrelse og i fargen på skallet og på eggeplommen, så smaker de stort sett likt. Egg inneholder veldig mange av de næringsstoffene som kroppen trenger.

Fastelavn

Mange tradisjoner feirer vi ofte uten egentlig å vite hvorfor. Fastelavn er en av dem. Kjenner du bakgrunnen for fastelavnstradisjonen?

Mange forbinder fastelavn med å spise fastelavnsboller. Bollene kan lages på mange måter, men som oftest blir de fylt med krem og får gjerne et melisdryss. Begrepet fastelavn betyr «kvelden før fasten» og er fra gammelt av innledningen til kristendommens fastetid før påske. Egentlig er det tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Disse dagene innledet fasten, som startet på askeonsdag. Fastelavnssøndag er ikke en bestemt dag hvert år, men kommer seks uker før palmesøndag. Egentlig ble denne søndagen kalt fleskesøndag, fordi man skulle fråtse før fasten. Etter hvert ble skikken med å spise fastelavnsboller vanlig.

Å trekke kjøtt

Kokekjøtt

I Norge er det tradisjon for å spise retter av koke- og grytekjøtt. Når dette mindre møre kjøttet kokes, eller trekkes, som det egentlig heter, blir det mørt og godt. Kjøttsupper og gryteretter smaker ekstra godt i den kalde årstiden. Bruk gjerne kjøttstykker som bog eller høyrygg. Dette er kjøtt fra forparten på for eksempel storfe. Det har mer bein og mer utviklede muskler enn kjøttet fra bakparten. Når vi trekker kjøttet ved riktig temperatur, løses bindevevet opp, og kjøttet blir mørt og saftig. Selv om vi sier at vi koker kjøtt, skal det altså bare trekke. Det vil si at kjøttet «kokes» ved en temperatur rett under kokepunktet. Hvis vi lar det koke, er det lett for at kjøttet blir tørt og hardt. Kjøttet er ferdig når det løsner fra beinet.

Spørsmål
Oppdrag