Tips

Visste du at ...

  • I naturen sover høns på grener i trærne, og dette kalles å vagle. Grenen høna sitter på, heter på fagspråket en vagle. Vaglene i hønsehuset bør være det høyeste stedet som hønene kan komme opp til.
  • Høns har behov for å stelle fjærene sine, og da bader de i sagflis, løs jord eller sand. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg. Etterpå pusser de fjærene sine og hjelper hverandre med fjærpussen.

På et slakteri skal det alltid være offentlig ansatte veterinærer til stede. Dette kalles for kjøttkontrollen. Veterinærene i kjøttkontrollen har ansvar for å kontrollere at dyrene er friske, at dyrevelferden er ivaretatt og i tråd med regelverket, og at slaktingen foregår som den skal.

  • Det er litt strengere regler for dyrevelferd i økologisk produksjon, men i praksis er forskjellen på økologisk og konvensjonelt (vanlig) dyrehold i Norge veldig liten.
  •  I økologisk dyrehold har dyrene som hovedregel rett til å gå utendørs. Men også i konvensjonelt husdyrhold går ofte dyrene ute. Både for sau og storfe er det vanlig å beite ute i sommerhalvåret, uavhengig av om produksjonen er økologisk eller ikke. Konvensjonell produksjon av svin, egg og kylling foregår som regel innendørs.

Dyrevelferd er et svært viktig tema fordi vi har ansvar for dyrene og plikter å sørge for at de har det best mulig, uansett om de er produksjonsdyr eller kjæledyr. Dyrevelferd handler også om etikk og hvordan vi som mennesker forholder oss til dyrene. Etikk betyr «læren om hva som er rett og galt». I dette kapittelet skal du få lære om hvor viktig det er med god dyrevelferd, og hvordan man jobber med å sikre god dyrevelferd i Norge.

Hva er god dyrevelferd?

Dyrevelferd handler blant annet om:

  • hva slags miljø dyrene lever i
  • hvordan dyrene har det i dette miljøet
  • hva slags stell de får
  • om de har kontakt med andre dyr
  • om de opplever smerte eller ubehag
  • om de er friske og får medisinsk behandling dersom de er syke
  • dyrenes følelser, både positive og negative

Bøndene som eier dyrene og steller dem hver dag, har mye å si for hvor god velferden deres er. Bonden må ha god innsikt i hvordan dyrene skal ha det, og hele tiden følge med på dem og reagere raskt hvis de viser tegn på at de ikke har det bra.

I Norge har vi et strengt regelverk for hvordan dyr skal ha det. Regelverket sier blant annet at bonden må ha kunnskap om stell av dyr. Det sier også noe om hva som skal til for at dyr skal ha god velferd. Mattilsynet er den offentlige myndigheten som fører tilsyn med regelverket.

De følger med på om bøndene følger regelverket, og om dyrene på norske gårder har det godt.

Norske bønder er opptatt av dyrevelferd og av at dyrene skal være friske og ha det bra. Dyrene følges tett opp på gården, og bonden samarbeider med veterinær for å sikre at dyrene ivaretas på en god måte. Det gjøres også en del forskning på hvordan dyrevelferden kan bli bedre. Et eksempel på dette er forskning på inneklima for fjørfe. Det skal ikke være for fuktig der dyrene lever, og det må brukes nok tørt strø. Det er også viktig at dyrene har god nok plass, riktig temperatur, frisk luft og riktig belysning. Kjøttbransjen lager også egne retningslinjer og handlingsplaner for å styrke arbeidet med dyrevelferd.

Kunnskap gir god dyrevelferd

God kunnskap om dyrenes helse, atferd og naturlige behov er viktig for å sikre at de har det godt. Mennesker har drevet med husdyrhold i mange tusen år, og etter hvert vet vi mye om hvordan vi skal få dyrene til å produsere optimalt med kjøtt og melk. Skal vi sørge for en best mulig dyrevelferd, må vi vite mer om hvordan dyrene faktisk opplever sin situasjon. Dyrene har en egenverdi utover det å produsere mat.

God dyrevelferd består av tre like viktige deler: god helse, et naturlig liv og dyrets egen opplevelse.

  • God helse innebærer at dyret skal være fysisk og mentalt friskt. Det skal ikke ha skader og sykdom, men være i god fysisk god form, og pelsen eller fjærene skal være rene og blanke. 
  • At dyrene skal få ha et naturlig liv, vil si at de skal få leve i et miljø der de kan oppføre seg naturlig. Alle dyr har behov for å utføre bestemte atferder. Dette kaller vi atferdsbehov. For eksempel er det veldig viktig for grisen å ha noe å holde på med, som høy eller sagspon, torv eller tre (spon), tilgjengelig i bingen. Høna vil gjerne ha en pinne å vagle på og materiale å strø-bade i. Hvis dyrene lever i et miljø som ikke lar dem bevege seg og få dekket atferdsbehovene sine, blir de frustrerte og deprimerte. Derfor står det i norsk regelverk at bonden må gi dyrene et godt miljø.
  • Dyrets egen opplevelse er kanskje den vanskeligste delen av dyrevelferden å oppfylle, siden den handler om hvordan dyrene tenker og føler, noe som er vanskelig å måle. Selv om dyrene ikke kan fortelle med ord hvordan de har det, kan vi likevel få et innblikk i dette ved å observere dem. Hvis dyrene gjør ting som vi vet er positive, for eksempel at de leker, utforsker miljøet sitt, klør hverandre, er tillitsfulle og nysgjerrige, kan vi anta at de har det bra. Det finnes også mer kompliserte atferdstester som kan fortelle oss enda mer om dyrenes følelser. Forskere bruker gjerne slike tester for å lære mer om dyrenes velferd.

Dersom vi ønsker å måle dyrevelferd konkret, kan vi bruke egne målinger som vi vet sier noe om dyrevelferd, såkalte velferdsindikatorer. Eksempler på slike indikatorer kan være hvor stor plass hvert dyr har, hvilken temperatur de har i huset, hva slags liggeunderlag de har, om de halter, om de er rene, og om de leker med hverandre.

Husdyrenes fem friheter I 1965 lanserte Brambell-komiteen i Storbritannia de første velferdskriteriene for husdyr. Disse kalles husdyrenes fem friheter. Det er bred enighet om at hvis vi klarer å oppfylle dem, så har vi kommet langt i å sikre dyrene god velferd. Husdyrenes fem friheter er:

  • Frihet fra sult, tørste og feilernæring – ved at dyrene har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel
  • Frihet fra fysisk ubehag – ved at dyrene holdes i et egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind
  • Frihet fra smerte, sykdom og skade – ved forebygging, rask diagnostisering og behandling
  • Frihet til å utøve normal atferd – ved at dyrene får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art
  • Frihet fra frykt og stress – ved at dyrene holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress

Lover og forskrifter om dyrehold

«De fem friheter» har påvirket og dannet grunnlag for utviklingen av regelverk for hold av husdyr i hele verden, spesielt i EU-landene og også i Norge. Brambell-komiteen slo fast at de to første punktene stort sett var oppfylt i moderne husdyrhold, mens friheten til å utøve normal atferd var dårligst ivaretatt.

I dag finnes det en rekke lover, regler og forskrifter som skal sikre best mulig dyrevelferd.Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Forskrifter om hold av dyr inneholder en rekke bestemmelser for dyrehold. Formålet med forskriftene er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos de ulike husdyrene, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. Generelt sier forskriftene at ved hold av dyr skal det tas hensyn til dyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyrene skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyrene. Forskriftene angir minimumskrav for dyrehold.

VIL DU VITE MER? Lov om dyrevelferd finner du på nettsiden lovdata.no

Lov om dyrevelferd gjelder også for fisk og sjømat

God dyrevelferd gjelder selvsagt også for oppdrettsfisk. God velferd hos fisk er en viktig forutsetning for god fiskehelse, lav dødelighet og god kvalitet på fisken. Dyrevelferdslovens krav til god fiskevelferd er regulert gjennom forskrifter.

Samarbeid om bedre dyrevelferd

Selv om det er strenge lover og regler for dyrehold, jobbes det stadig for å gjøre dyreholdet enda bedre. De bedriftene som håndterer dyr, samarbeider tett med ulike fagmiljøer innenfor husdyrfag.

Animalia tilbyr faglig støtte og rådgivning til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri. Animalia har ansvar for Helsetjenestene for svin, sau og fjørfe og holder blant annet kurs som er godkjent av Mattilsynet. Et eksempel er kurs for dyrevelferdsansvarlige på slakteriene.

Etisk regnskap – en karakterbok for god dyrevelferd

Etisk regnskap er en frivillig kontroll som slakteriene kan innføre. Da vil en veterinær gå gjennom hele dyrets ferd fra det blir transportert fra bonden, via oppstallingen på fjøset på slakteriet, til det blir inndrevet, bedøvet og avlivet. Etisk regnskap kommer i tillegg til det daglige offentlige tilsynet som gjennomføres av Mattilsynets veterinærer i kjøttkontrollen. I et etisk regnskap bedømmes slakteriet med karakterer. A, B og C er godkjente karakterer, mens D er ikke godkjent. Kravene for å oppnå en god karakter er strenge, og mange slakterier har som mål at de ikke skal få dårligere karakter enn B. Veldig mange slakterier har karakteren A. Regnskapet avsluttes med en skriftlig rapport, som blir slakteriets «karakterbok». Denne kan de bruke som grunnlag for å bli enda flinkere til å behandle dyrene på en best mulig måte.

Mattilsynet passer på

Mattilsynet er en offentlig etat som har en viktig rolle i arbeidet med dyrevelferd. Det er dyreeierens ansvar at dyrene har det bra, men Mattilsynet skal se til at dyreeieren gjør jobben sin. Dersom en dyreeier bryter loven og ikke håndterer dyrene på en god nok måte, har Mattilsynet rett og plikt til å gripe inn.

I dyrevernloven heter det blant annet: «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.» Alle kan derfor varsle Mattilsynet hvis de vet om dyr som lider. Mattilsynet kan ta dyr i forvaring, omplassere dem eller avlive dem om nødvendig. De kan også gi bøter hvis ikke reglene for god dyrevelferd blir fulgt.

Målet er å bli bedre og bedre for hver dag

Det jobbes aktivt på ulike områder for kontinuerlig å bedre dyrevelferden, og vi får stadig mer kunnskap om dyrenes behov. Hva er allerede gjort, og hva må gjøres videre?

  • Regelverket for dyrevelferd oppdateres jevnlig etter hvert som kunnskapsnivået øker.
  • Friske dyr har det best. Vi har veldig friske produksjonsdyr i Norge, og vi er fri for en rekke sykdommer som er vanlige hos produksjonsdyr i andre land.
  • Før satt verpehøner i tomme nettingbur, hvor de kun fikk mat og vann. Nå er det stadig flere bønder som går over til å ha frittgående høner. De hønene som sitter i bur, har bedre plass, mulighet til å bygge rede, sitte på vagle og bade i strø.
  • For en del år siden var det vanlig at både kyr og purker sto bundet i fjøset. Nå skal alle purker få gå fritt, og det skal være løsdrift i alle nye kufjøs.
  • Fra og med 2015 kan bønder og dyretransportsjåfører ilegges bøter dersom de ikke følger regler om god dyrevelferd for dyr som skal transporteres til slakteriet.
Spørsmål
Oppdrag