Tips

Visste du at....

Du kan finne informasjon om hva det er lov å ha med hjem fra ferie, på toll.no eller mattilsynet.no.

Hvis du har vært på steder der forholdene ikke ser rene ut, har du kanskje stilt spørsmålet: «Er denne maten trygg å spise?» I denne leksjonen skal vi se nærmere på hva mattrygghet betyr. Vi skal først og fremst ta for oss mattrygghet hjemme på vårt eget kjøkken, men vil også se litt på hva mattrygghet betyr for oss som samfunn.

Hvordan kan vi forhindre matsmitte?

Mattrygghet og matsikkerhet – hva er forskjellen?

Mattrygghet betyr at det vi spiser og drikker, er trygt, slik at vi ikke blir syke av det. Norge og EU har et eget lovverk som skal følge opp at produksjon og import av mat foregår på en måte som ivaretar mattryggheten. Når maten kommer hjem på kjøkkenet vårt, er det vårt eget ansvar å sikre mattrygghet også der.

Matsikkerhet er når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat, slik at de kan leve et aktivt og sunt liv. I flere land i verden har folk knapt nok mat til ett måltid om dagen, og mange har heller ikke råd til å kjøpe den maten de trenger. I Norge har de fleste mulighet til å spise den maten de behøver, og trenger sjelden å gå sultne lenge.

I Norge sier vi at vi har både matsikkerhet og mattrygghet. Stort sett hele befolkningen har god tilgang på trygg mat, nok mat og rent vann.

Når det importeres mat til Norge, er det Mattilsynet som kontrollerer at importøren følger regler for kontroll og oppbevaring av varene. Vi har gode rutiner for dette i Norge. Selv om smitte og sykdom kan oppstå, skjer ikke dette så ofte, og det gir sjelden alvorlig sykdom.

Mattrygghet – vårt ansvar?

Det kan kanskje være fristende å ta med planter, frø og spennende mat hjem fra ferie. Dette finnes det regler for. Det er flere ting vi har lov til å ha med oss, men fra enkelte land kan det være straffbart å innføre planter, frø eller mat dersom varene ikke er kontrollert. Dette er for å unngå at vi tar med oss smitte og introduserer nye sykdommer, insekter og dyr som ikke allerede finnes i vår natur.

Zoonoser

Begrepet zoonose er av gresk opprinnelse og er sammensatt av to ord: zoo, som betyr «dyr», og nosos, som betyr «sykdom». Zoonoser er infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt.

Zoonoser forårsakes av ulike typer smittestoffer, som virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner. Zoonoser kan smitte ved at vi er i kontakt med et dyr som er smittet. Dyret trenger ikke å være sykt selv om det bærer smitte, og derfor er det vanskelig å vite om det er en bærer. Av den grunn er det viktig at vi vasker hendene etter at vi har vært i kontakt med dyr. I tillegg kan zoonoser smitte mennesker gjennom kjøtt, egg og meieriprodukter fra dyr, men også fra frukt og grønnsaker som har blitt forurenset av for eksempel gjødsel.

Zoonoser kan som sagt også smitte den andre veien, og det finnes flere eksempler på at mennesker har smittet dyr. Dette er det viktig å være klar over for dem som jobber med dyr.

Forekomsten av zoonoser avhenger av mange faktorer. Både klima, villfauna og landbruk påvirker forekomst og smitte. Andre faktorer er internasjonal handel og turisme. Naturlig smitteforekomst spiller også en rolle. Hvordan veterinærtjenesten i det enkelte land er organisert, regelverk og praksis i landbruket og matindustrien samt hygienestandarden er viktige faktorer. Det er store forskjeller rundt omkring i verden i forekomsten av sykdomsframkallende bakterier og andre risikoer knyttet til levende dyr, råvarer og ferdig mat. Å skaffe seg litt kjennskap om hvordan forholdene er der du er, og ta hensyn til dette når du spiser og drikker, er de beste rådene for å unngå å bli syk. Håndvask og god kjøkkenhygiene er også viktig (se leksjon 1 og 4).

I Norge har flere zoonoser blitt bekjempet gjennom omfattende innsats fra myndighetene og landbruksnæringen. Dersom man mistenker zoonoser hos mennesker eller dyr, er det nødvendig å kontakte henholdsvis lege og veterinær, slik at de kan ta prøver, gi behandling og eventuelt finne smittekilden. Rundt 5 000 sykdomstilfeller som skyldes zoonoser, rapporteres hos mennesker i Norge hvert år. Det reelle tallet er sannsynligvis betydelig høyere.

Hold maten trygg

I Norge har vi gode rutiner i landbruket og på gårdene for å passe på at verken dyrene eller jordsmonnet bærer smitte. Det samme gjelder på slakteriene og fabrikkene, slik at vi skal være trygge på at maten vi finner i butikken, er tryggest mulig. Alle matprodusenter har ansvar for at maten de lager, er i samsvar med regelverket, og at den er trygg. Det overordnede ansvaret ligger hos Mattilsynet. Men det er umulig å sikre seg 100 prosent mot smitte.

Selv om maten vi tar inn på kjøkkenet, skal være trygg, har vi likevel selv et ansvar for å behandle maten riktig og ha god kjøkkenhygiene. Her er en repetisjon av noen punkter du bør følge for å sørge for god mattrygghet på ditt eget kjøkken:

  • Vask hendene godt med såpe før du begynner med matlagingen.
  • Vask grønnsakene godt – jorda på grønnsakene kan også bære smitte.
  • Sørg for å ha rene kjøkkenbenker og kjøkkenredskaper og ren skjærefjøl før du begynner.
  • Ikke bruk samme kniv og skjærefjøl til rått kjøtt som til salat eller andre matvarer som skal spises uten varmebehandling.
  • Vask hendene godt med såpe etter at du har håndtert rått kjøtt eller rå fisk. • Oppbevar maten slik det er angitt på pakken.
  • Skal du oppbevare rester, bør du avkjøle disse raskt, deretter pakke dem inn og sette dem i kjøleskap.
  • Ikke la mat stå framme for lenge, men sett den i kjøleskapet når du er ferdig med den.

Ta knekken på bakteriene

Varmebehandling er en effektiv måte å drepe bakterier på og sørger dermed for at maten er trygg. De aller fleste bakterier dør nemlig ved koking eller steking. Det finnes likevel enkelte typer bakterier som kan overleve varmebehandling. Hvis vi lager mer mat enn vi spiser opp med én gang, er det viktig å kjøle ned restene raskt. Dette er for å hindre at disse spesielle bakteriene, som kan overleve kokingen, kan vekkes til live igjen og formere seg. Bakterier trives godt i temperaturer mellom 4 °C og 60 °C. Dersom vi vil at maten vi lager, skal forbli trygg å spise, må vi altså holde den på en temperatur under 4 °C eller over 60 °C. Hvordan du bør behandle rester av varm mat, lærte du i leksjon 13.

Søk opp «matsmitte» på matportalen.no og les om listeria, salmonella og yersinia.

Bakterier fryser ikke i hjel

Et kjøleskap skal holde en temperatur på mellom 0 °C og 4 °C. Ved denne temperaturen vil de fleste bakteriene slutte å formere seg. De dør ikke og vil våkne til live igjen om maten står i romtemperatur for lenge. Bakteriene dør heller ikke i fryseren, men de slutter å formere seg og går i dvale. Se figuren om bakterievekst bakerst i boka.

Spørsmål
Oppdrag