Tips

Visste du at ...

De to brødrene som grunnla McDonald’s, begynte med å selge pølser fra en vogn på gata. Vi vet alle hvordan historien utviklet seg, og i dag finnes det McDonald’s-restauranter over hele verden.

Produktplassering er en form for markedsføring der et selskap betaler for at produktet deres skal bli vist i ett eller flere medier. Et eksempel kan være at én biltype blir brukt i en spillefilm.

Hvilken metode markedsførerne velger, kan påvirke hvilke valg vi som forbrukere gjør. De har god kunnskap om hvordan de skal sørge for at du velger akkurat deres produkt.

Det er strenge regler for produksjon av mat som skal selges i Norge, for eksempel med tanke på hygiene.
 Når vi skal selge en matvare, er vi forpliktet til å merke varen med hvilken type allergener den inneholder. Dette gjelder også på menyer på restauranter.

Hver eneste dag blir du bombardert med inntrykk som dreier seg om mat og hva du bør spise, blant annet gjennom reklame. Uten at du tenker over det, blir du påvirket av dette. Det kommer stadig nye matprodukter på markedet, og det finnes en stor næringsmiddelindustri i Norge. Nå skal du få lære litt om hvordan bedrifter startes og produkter lages, og om hvordan reklame og markedsføring virker. Kanskje du selv en dag kan starte en matbedrift?

Hva om du kunne lage et helt nytt lunsjprodukt?

DEL 1: ENTREPRENØRSKAP – PLANLEGGINGSFASEN


I denne delen av leksjonen skal vi ta for oss stegene i planleggingsfasen, fra å ha en idé til å realisere den. Du skal få lære om:
• hva en entreprenør er
• hva en gründer er
• hva en forretningsidé er
• hvorfor det kan være lurt å gjennomføre en markedsundersøkelse
• hva det vil si å lage en forretningsplan
• hvilke poster som må være med i et budsjett


Entreprenør
Ordet entreprenør stammer fra det franske verbet entreprendre, som betyr å «gå/sette i gang med» noe. Og det er nettopp det entreprenørskap dreier seg om: å gjøre noe nytt.

En entreprenør er altså en person som har en idé og for eksempel utvikler et nytt produkt. Det kan også være noe så enkelt som å utvikle en helt ny matrett til skolekantinen.

En entreprenør er en som ser muligheter og ideer der andre ser hindringer og problemer. Når du skal prøve deg som entreprenør, må du altså være åpen for nye ting og kanskje våge å ta noen sjanser for å nå målet ditt. For å lykkes må du planlegge godt på forhånd og undersøke om det er interessant for andre å kjøpe produktet ditt.

Du må være kreativ og klare å tenke ut nye ideer og løsninger. Regjeringen ønsker og håper at flere av dagens unge vil vokse opp og bli gode entreprenører. Kanskje blir du en av dem?

Gründer

Gründer er tysk for «grunnlegger» og er en betegnelse på en person som starter sin egen bedrift. Det kan også du gjøre. Det viktigste da er at du har en god idé, og at du virkelig tror på den. Dette er grunnlaget for alle bedrifter. Mange av de virkelig store firmaene i verden begynte i det små.

Forretningsidé

For å komme fram til den aller beste ideen er det vanlig å ha en kreativ prosess der man skriver ned en masse ideer, både gode og dårlige. Etter hvert forkaster man de ideene som ikke er så gode, og sitter forhåpentligvis igjen med en veldig god idé som alle har stor tro på. Å formulere en forretningsidé handler om å uttrykke hva man skal gjøre, hvordan man skal gjøre det, og hvem man skal gjøre det for. Dette kan dere prøve på selv i grupper eller i klassen.

En god forretningsidé forteller noe om hvem som er målgruppen eller kundene, og hva som gjør produktet spesielt. Hvilket behov skal dere dekke med produktet, og hvorfor skal kundene velge akkurat deres produkt? Når dere har diskutert disse punktene, er det tid for å skrive ned forretningsideen og gjøre den så konkret og presis som mulig.

Markedsundersøkelse

Når dere er fornøyd med forretningsideen, kan det være lurt å undersøke om det faktisk finnes et behov for produktet deres. Dette kalles å gjøre en markedsundersøkelse, og det kan dere gjøre på flere måter. Én måte er å gjennomføre en spørreundersøkelse hvor dere spør hva andre synes om produktet deres. Får dere mange negative tilbakemeldinger, bør dere ta hensyn til dem og gå en ny runde med forretningsideen. I verste fall finner dere kanskje ut at dere heller bør finne på noe helt annet. Det kan være vanskelig å forkaste en idé som dere har veldig stor tro på, men det kan være både dyrt og bortkastet arbeid å begynne å produsere noe som ingen kommer til å kjøpe.

Forretningsplan

Når dere er sikre på at dere ønsker å gå videre med ideen deres, er dere klare til å skrive en forretningsplan. En forretningsplan skal tydeliggjøre for alle hva dere ønsker å produsere, hvilket marked dere retter produktet mot, hvordan dere skal selge produktet, hvordan dere skal få finansiert bedriften, hvordan bedriften skal organiseres, og hvilke tiltak dere har tenkt å gjennomføre for å realisere målene deres. Her må dere også tenke på markedsføring. Forretningsplanen er et viktig verktøy, og den må justeres etter hvert som forholdene rundt bedriften endrer seg. Planen skal også fortelle omverdenen en del om bedriften.

I forretningsplanen bør det også stå hva bedriften skal hete. Pass på at navnet ikke allerede er i bruk av andre. Dette kan dere sjekke i Brønnøysundregistrene, på brreg.no. I tillegg bør planen informere om hvordan dere skal pakke og merke produktet. For matvarer gjelder det strenge regler både for produksjon, distribusjon og merking.

Budsjett


Selv om dere har lyst til å starte produksjonen så fort som mulig, er det kjempeviktig at dere først regner ut hva det vil koste å utvikle det dere vil selge. Dere må sette opp et budsjett hvor dere beregner alle mulige kostnader: innkjøp av råvarer og utstyr, leie av lokaler, transport, strøm, reklame og lønn til ansatte. Skal dere bruke penger på markedsføring? Da må dette legges inn i budsjettet. Dersom dere i tillegg skal kunne tjene penger på produktet, må dere også regne med en profitt. Hvis produktet skal selges i en butikk, må dere huske på at også butikken må ha fortjeneste, slik at prisen når produktet selges ut av butikken, blir mye høyere enn den prisen dere har tenkt å ta. For å finne ut hvilken pris dere skal sette på produktet, må dere også vurdere hvor mange produkter dere kommer til å selge i løpet av en gitt periode. Til den endelige prisen må også merverdiavgift legges til. Merverdiavgift er et beløp som må betales til staten ved salg av alle varer.

VIL DU VITE MEIR? Vil du lære mer om merverdiavgift, kan du besøke nettsidene til Skatteetaten: skatteetaten.no. Og hvor skal dere få pengene fra? Hvis dere ikke har noen investorer, er det kanskje aktuelt å låne penger i banken. Da må dere betale renter til banken, og det er også en utgift dere må regne med.

DEL 2: ENTREPRENØRSKAP – GJENNOMFØRINGSFASEN


I denne delen av leksjonen skal vi ta for oss stegene i gjennomføringsfasen. Vi skal gå
gjennom hva det er viktig å tenke på i markedsføringen. Du skal få lære mer om:

  • markedsføring
  • design og emballasje
  • reklame


Markedsføring

Markedsføre et produkt


Mange tenker på reklame når de hører ordet markedsføring, men det rommer mer enn bare dette. Markedsføring omfatter planlegging, utforming, gjennomføring og oppfølging av alle aktiviteter som henger sammen med distribusjonen av et produkt. Det handler om å forstå kundenes behov og tilby produkter og tjenester som møter disse behovene. Skal man lykkes, er det også viktig at produktet skiller seg positivt ut fra andre produkter. Markedsføring inkluderer også formen eller utseendet på produktet og emballasjen, i tillegg til pris og salgskanal.

De som står bak markedsføringen, har som mål at budskapet skal nå de menneskene som er i målgruppen, og påvirke dem. Hensikten kan for eksempel være å påvirke målgruppen til å kjøpe et produkt, eksempelvis brus eller sjokolade.

Design og emballasje

Valg av design og emballasje på produktet er viktig. Designen og emballasjen bør vekke interesse, friste målgruppen og få produktet til å skille seg ut fra konkurrerende produkter.


Tenk på en ting som er populær i vennegjengen. Hvordan ser produktet ut? Hva tror du de som har laget produktet, har tenkt på for å få nettopp dere til å kjøpe det?

Reklame

Det latinske verbet reclamare betyr «rope ut», og nettopp dette er opprinnelsen til ordet reklame. Reklame har alltid et budskap, og budskapet skal få oss til å handle. Målet med all reklame er å påvirke noen til å endre eller opprettholde atferd, slik avsenderen ønsker. Det kan være å kjøpe en spesiell type ost eller sjokolade, å bytte mobilabonnement eller å besøke en opplevelsespark. Hvis du gjør noe av dette på grunn av reklame, har avsenderen oppnådd målet med reklamen. Det er ikke alltid vi er bevisste på at vi påvirkes av reklame.

Hvilken type reklame man velger å bruke, og hvordan den ser ut, blir bestemt ut fra hvem som er målgruppen. Ønsker man for eksempel å henvende seg til unge eller gamle, kvinner eller menn, urbane mennesker eller folk i utkantstrøk? Alt dette påvirker hvordan reklamen utformes, men også hvor man plasserer den.

Hver dag blir vi bombardert med reklame på TV, radio, internett, i blader, på plakater og i butikker, og det er umulig å huske alle reklamer vi ser. Noen reklamer husker vi likevel bedre enn andre. Tenk på en reklame som du husker. Hva er spesielt med denne reklamen?

Skjult reklame

Noen former for reklame kaller vi skjult reklame. Det er fordi du ikke nødvendigvis legger merke til den. Sponsing av idrettsarrangementer og populære konserter, der produktnavnet blir assosiert med noe positivt, er noe mange oppfatter som skjult reklame.

En annen form for skjult reklame kan vi finne i aviser, blader, på nettsider og i sosiale medier. Ifølge Forbruker. ombudet er hovedprinsippene i markedsføringsloven enkle: Skjult reklame er forbudt, og markedsføring skal utformes og tydelig framstå som markedsføring. Forbrukerne skal ikke være i tvil når de blir eksponert for et budskap som ønsker å påvirke dem til å kjøpe et produkt eller en tjeneste.

L29+30: spørsmål
L29+30: oppdrag