Hva er god dyrevelferd?

Se elevtekst for denne leksjonen.

I dette fordypningskapittelet får elevene lære om betydningen av god dyrevelferd og hvordan man jobber med å sikre god dyrevelferd i Norge. Det er ingen kompetansemål etter 7. årstrinn i læreplanen for mat og helse som omfatter dyrevelferd, men vi som mennesker har likevel tatt med temaet i denne boka. Dyrevelferd er et svært viktig tema fordi vi har ansvar for dyrene vi holder, og vi plikter å sørge for at dyrene har det best mulig, uansett om det er produksjonsdyr eller kjæledyr. Dyrevelferd handler også om etikk og hvordan vi som mennesker forholder oss til dyrene. Snakk med elevene om dette. Stoffet kan ses i sammenheng med flere av leksjonene i boka, for eksempel leksjon 10 og 11, leksjon 27 og 28 og leksjon 29.

Både myndighetene, bøndene og de som jobber på slakteriene, er opptatt av god dyrevelferd, og det er etablert mange kontrollsystemer for å sikre at dyrevelferden blir ivaretatt. Vi har ikke satt opp forslag til oppskrifter i dette kapittelet. Dersom du ønsker å gjennomgå dette stoffet som en egen leksjon, bør du velge retter med animalske matvarer for at leksjonen skal ha en rød tråd. Du kan innlede med å si at det er svært viktig å sørge for at alle dyr som skal bli til mat, har best mulig dyrevelferd, både på gården, under transport og på slakteriet.

Husdyrenes fem friheter

Det finnes lover og forskrifter som skal bidra til å sikre god helse og velferd hos dyrene i norsk landbruk. De første velferdskriteriene for husdyrhold ble definert i 1965 av Brambell-komiteen, og de kalles «dyrenes fem friheter». Disse har vært utgangspunktet for en videre utvikling av hvordan vi kan måle og sikre god velferd blant dyr. En gjennomgang og diskusjon i klassen om hva disse fem punktene innebærer, kan være utgangspunktet for arbeidet med dette temaet.

Dyrenes fem friheter er

  • frihet fra sult, tørste og feilernæring
  • frihet fra fysisk ubehag
  • frihet fra smerte, sykdom og skade
  • frihet til å utøve normal atferd
  • frihet fra frykt og stress

Bedre og bedre for hver dag

Det jobbes kontinuerlig med å bedre dyrevelferden ytterligere, og vi får stadig mer kunnskap om dyrenes behov. Det er viktig at regelverket på området er kunnskapsbasert. Derfor videreutvikles regelverket etter hvert som kunnskapsnivået øker, og det etterleves i driften på gårdene. Et eksempel på dette er at verpehøner tidligere satt i tomme nettingbur hvor de kun fikk mat og vann. Dette førte til nedgang i sykdom og dødelighet blant hønene, men det ga dem et kjedelig liv. I dag er det krav om at høner som holdes i bur, skal ha bedre plass, og at de skal ha mulighet til å bygge rede, sitte på vagle og bade i strø. Stadig flere bønder går nå over til å ha systemer for frittgående høner.

Spørsmål
Oppdrag