Tips

Tips

Har skolen benyttet seg av tilbudet om:

  • Lag en quiz som dreier seg om navn på / bruk av ulike redskaper.
  • Lek Kims lek med kjøkkenredskaper. La elevene presentere hver sine redskaper med navn og bruksområde.

I denne leksjonen får elevene lære om grunnreglene for god kjøkkenhygiene, og de får en enkel innføring i hvorfor god kjøkkenhygiene er viktig. Gå gjennom plakaten «Hygieneregler på kjøkkenet» (side 10 i elevboka), og forklar elevene hva som kan skje hvis vi slurver med hygienen.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML6: følgje oppskrifter.

ML7: diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber.

MK2: vurdere kva god måltidsskikk inneber.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Hva menes egentlig med kjøkkenhygiene?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Sconespinnene kan lages med glutenfritt mel (se informasjon foran i lærerveiledningen).
  • Ved melkeproteinallergi må erstatningsprodukter for rømme benyttes i dressing. Bruk melkefri margarin og melkeerstatningsprodukt i sconespinnene.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri rømme benyttes, og vanlig melk kan byttes ut med laktosefri/-redusert melk.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Nå skal elevene i gang med sin første leksjon på kjøkkenet. Del elevene inn i grupper på for eksempel fire personer. Elevene har ansvar for å holde orden på eget kjøkken og for at det er rent og ryddig i skuffer og skap. De er også ansvarlige for å telle opp utstyret på kjøkkenet når leksjonen er gjennomført, men du som lærer bør kontrollere at alt er på plass. Effektiv rydding og oppvask etter måltidet er nødvendig for å komme i mål.

I denne leksjonen får elevene gjort seg kjent på kjøkkenet. De får i tillegg trent på å håndtere en kjøkkenkniv, og de får trent på kutteteknikk og rensing/vasking av grønnsaker. Når frukt og grønnsaker er kuttet opp når de blir servert, spiser man mer av dette, så det er fint å lære seg å lage slik snacks. Det er satt opp forslag til tre ulike dipper. Hvis det er liten tid, kan elevene gjerne velge én eller to av dippene.

  1. Start med håndvask – forklar hvorfor dette er viktig.
  2. Gi elevene en omvisning på kjøkkenet slik at de blir kjent der.
  3. Gjennomgå redskaper (se side 189–190 i elevboka).
  4. Gjennomgå hygienereglene og regler for sikkerhet på kjøkkenet.
  5. Gjennomgå det som skal lages, og vis riktig skjære-/kutteteknikk.
  6. Forklar om bakepulver, og vis hvordan man lager deigen til sconespinner.
  7. Arbeidsfordeling: To elever lager grønnsaksnacks, anretter grønnsakene og dekker bordet,én elev lager sconespinner og én elev lager dipper. Alle hjelper hverandre etter hvert som de blir ferdig med sine oppgaver.
  8. Felles måltid.
  9. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  10. Gjennomgå rutinene for riktig oppvask. Dersom skolekjøkkenet har  oppvaskmaskin, forklarer du hva som skal i maskinen, og hva som må vaskes for hånd. Sørg for at elevene rydder bordet, vasker opp og ellers rydder og vasker etter seg. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken og se at alt er tørt og ligger pent på plass.

Gjør elevene kjent med kjøkkenet. Ha en omvisning i skuffer og skap. Vis elevene hvor de finner ulike redskaper, og forklar dem hvordan redskapene brukes. Du kan også benytte oversikten over redskaper på side 189–190 i elevboka. På side 12 i lærerveiledningen finner du en oversikt over hvilke redskaper hver kjøkkenstasjon bør ha. Vis elevene hvordan stekeovnen og kokeplatene brukes, og hvordan skarpe kniver håndteres. Understrek hvor viktig det er å ha respekt for skarpe redskaper og varme plater og kjeler. Forklar hvordan ulike matvarer skal oppbevares: Hva skal stå i kjøleskapet, og hva kan oppbevares i kjøkkenskapene?

Sikkerhetsrutiner på kjøkkenet

Du som lærer er ansvarlig for sikkerheten på kjøkkenet. Hva er rutinene om en elev brenner seg, skjærer seg eller får en allergisk reaksjon? Gjør deg kjent med skolens sikkerhetsinstrukser, og ha nødvendig førstehjelpsutstyr tilgjengelig på skolekjøkkenet.

Rekkefølge på oppvask

Grundig håndvask

Etter introduksjonen er det naturlig å demonstrere hvordan en skikkelig håndvask skal gjennomføres. Fortell elevene at mange glemmer tommelfingrene og håndbaken når de vasker hendene. Du bør forklare elevene hvorfor god håndvask er viktig: Fortell dem at vi har bakterier på hendene, og at de er så små at vi ikke kan se dem. De fleste bakterier er ufarlige, men noen bakterier kan gjøre oss syke. Bakterier fra hendene kan komme over i maten og gjøre oss syke. Når vi vasker hendene med såpe og varmt vann og tørker dem med papir eller rene håndklær, blir de rene.

Bakterievekst

Bakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 20 og 40 °C. De aller fleste bakterier dør når vi varmer opp maten godt nok, det vil si til over 70 °C. Bruk kopieringsoriginalen «Bakterievekst» som støtte. Den finner du på side 7 i elevboka.

Vil du vite mer?

matportalen.no finner du mer informasjon fra helsemyndighetene om  kjøkkenhygiene og mattrygghet.

Et vellykket måltid

Elevene skal gjennom dette året lære om god måltidsskikk, og de skal bli i stand til å vurdere hva dette innebærer. Måltidsskikk handler blant annet om bordskikk. Dette temaet kommer vi tilbake til i neste leksjon, men snakk med elevene om dette allerede nå. Hvordan ønsker de at man skal oppføre seg rundt bordet? Dere kan for eksempel snakke om stemmevolum, samtaletemaer og hvordan vi sitter ved bordet. 

Men god måltidsskikk handler om mer enn god bordskikk. God måltidsskikk starter allerede med planleggingen av det forestående måltidet. Vi må planlegge hva vi skal servere, og vi må tenke på hva som passer sammen på tallerkenen. Maten vi skal servere, bør også være vellaget. For å bli trygge på kjøkkenet må elevene lære seg å følge oppskrifter. Dette er også et av kompetansemålene. Fortell dem at det er lurt å lese gjennom hele oppskriften og finne fram alt de vil komme til å trenge underveis, før de begynner å lage maten. Hva kan skje hvis de ikke gjør dette på forhånd? Snakk også om at det er lurt å smake på maten før man serverer den, og justere smaken hvis det trengs.

Borddekkingen og -pyntingen danner en fin ramme rundt måltidet. Hvordan bordet dekkes, avhenger av hva man skal servere, og situasjonen. Hva skiller dekkingen av et frokostbord fra dekkingen av et middagsbord? Hvordan dekker vi til julefest, og hvordan dekker vi til sommerfest? Alle disse elementene er viktige for å skape et vellykket måltid.

Hva som er god måltidsskikk, er situasjonsbetinget. Hvordan er skikkene når vi skal ha en buffé, og hvordan er de når vi skal ha en tallerkenservering? Og hva er god måltidsskikk når måltidet skal være ute rundt et bål? Måltidsskikker kan også variere mellom ulike kulturer. Vi anbefaler at du legger vekt på god målttidsskikk gjennom hele skoleåret, og at du tar med en diskusjon om dette temaet i hver leksjon. Vær også bevisst på at du som voksenperson skal være en god rollemodell for elevene.

Spørsmål
Oppdrag