Tips

TIPS!

matvett.no er det en egen fane for skolen hvor det ligger informasjons- og inspirasjonsmateriell som kan brukes i undervisningen.

Hva som er bærekraftig produksjon og forbruk av mat, er et stort og viktig tema, men også et veldig komplekst tema. Vi foreslår derfor at dere lar denne leksjonen gå over to uker. Den ene uken kan dere for eksempel konsentrere dere om bærekraftig mat og matproduksjon på globalt nivå. Her kan du trekke opp de store linjene. Den andre uken kan dere se på bærekraftperspektivet på nasjonalt nivå. Her passer det også å se nærmere på eget kosthold. Gå gjennom de ulike begrepene og forklar hva de betyr, for her er det sannsynligvis mange nye og vanskelige ord.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML7: diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber.

MF2: vurdere, velje og handle miljøbevisst.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Hva er bærekraftig matproduksjon?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

Del 1:

  • Gluten/hvete: Pastaen kan byttes ut med glutenfri pasta. Kjeksene kan lages med glutenfritt mel.
  • Ved melkeproteinallergi stekes karbonadedeigen i olje eller melkefri margarin. Lag kjeksene med melkefri margarin som er egnet for baking. Vær oppmerksom på at mange sjokolader inneholder melk.
  • Ved laktoseintoleranse er det viktig å være oppmerksom på at noen typer sjokolade inneholder melk/melkesukker.
  • Ved nøtteallergi sløyfes nøttene i kjeksene, eller de byttes ut med en type nøtter det ikke er allergi mot.
  • Ved eggallergi benyttes et eggerstatningsprodukt til kjeksene. Et annet alternativ er å finne en oppskrift på sjokoladekjeks uten egg. Det er viktig å være oppmerksom på at pasta kan inneholde egg.

Del 2:

  • Gluten/hvete: Seigryta kan jevnes med maisenna. Kefirkaken kan lages med glutenfrie meltyper.
  • Ved melkeproteinallergi benyttes et erstatningsprodukt som tåler koking, i gryta. Kakebunnen er basert på kefir, så her bør oppskriften i leksjonen byttes ut med en kakeoppskrift uten melkeprodukter. I kremen kan et erstatningsprodukt for kremost samt melkefri margarin benyttes.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri/-redusert melk benyttes i gryta. Dersom en elev ikke tåler kefir, kan laktosefri jogurt benyttes. Jogurten må da tynnes ut til den får kefirkonsistens. Laktosefri kremost kan benyttes i kremen.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Del 1:

Gulrot, løk og stangselleri er de tre basisgrønnsakene i en klassisk bolognese, men en kjøttsaus kan også lages uten én eller flere av disse grønnsakene om du synes at det blir mange ingredienser. Fordi drøvtyggere utnytter det norske ressursgrunnlaget med store beiteområder, har vi valgt ut en rett med kjøttdeig av storfe. Her kan du også snakke med elevene om at karbonade-/kjøttdeig er et produkt som utnytter de stykkene av dyret som ikke er møre, men som likevel gir oss mulighet til å tilberede
middagsmåltider raskt.

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Demonstrer hvordan man steker karbonade-/ kjøttdeig: Sett stekepannen på en plate med middels til sterk varme, ha i flytende margarin når pannen er så varm at margarinen freser når du har den i. Ha i karbonadedeigen og bruk en stekespade til å dele opp deigen i små biter samtidig som den brunes.
  3. Forklar hvordan man koker pasta: Ha rikelig med vann i en kjele og kok det opp. Tilsett litt salt og olje i kokevannet. Ha i pastaen og rør rundt, slik at pastaen ikke klistrer seg sammen under kokingen.
  4. Arbeidsfordeling: To elever lager kjøttsaus og dekker bordet. Én elev lager salat og koker pasta. Én elev baker sjokoladekjeks.
  5. Felles måltid. For å smaksette og gjøre vannet dere skal drikke til maten, dekorativt, kan elevene strimle agurk med en ostehøvel og ha strimlene oppi vannet.
  6. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  7. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Del 2:

La gjerne elevene halvere kakeoppskriften, slik at hver gruppe kan lage én kake hver i en mindre form. Steketiden vil da kunne variere. Dersom dere bruker springform, vil en form med størrelsen 22–24 centimeter være passe for halve mengden som er oppgitt i oppskriften, og steketiden vil da bli omtrent den samme som den som er oppgitt i oppskriften. 

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå det som skal lages. Forklar elevene hva det vil si å trekke fisk. Det er viktig at vannet ikke koker, for da vil fisken raskt koke i stykker. Demonstrer hvordan man koker ris. Gjennomgå framgangsmåten for å lage kaken. Arbeidsfordeling: To elever lager seigryte og koker ris. To elever lager kefirkake med sjokolade- og ostekrem. De samme to dekker bordet mens kaken står i ovnen.
  3. Felles måltid.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er et begrep som ble lansert av Brundtlandkommisjonen i rapporten «Vår felles framtid» i 1987. Begrepet har siden den gang blitt brukt mye, og bærekraft blir et stadig viktigere tema både i politikken og i samfunnsdebatten. Bærekraftig utvikling handler om mer enn bare klima og miljø. Det handler også om mer rettferdig fordeling av ressurser i verden. Det må blant annet skapes økonomiske systemer som minsker forskjellene mellom fattig og rik. Jordas befolkning er i stadig vekst, og det er forventet at vi i 2050 vil være 9,7 milliarder mennesker på jorda. Dette skaper økt press på naturressursene.

Matsikkerhet

Ifølge Verdens matvareprogram er i dag én nidel av jordas befolkning, ca. 795 millioner mennesker, underernærte. Samtidig er overvekt og fedme en global utfordring. FNs klimapanel har estimert at vi med dagens forbruk, og uten reduksjon av matsvinn, må øke matvareproduksjonen med 60 prosent fram til 2050. Forklar begrepet matsikkerhet for elevene, og snakk med dem om temaet. Matsikkerhet var også et tema i leksjon 9.

Bærekraftig matproduksjon

Denne leksjonen handler om hva som ligger i begrepet bærekraftig matproduksjon, og klima- og miljøutfordringer står sentralt. Snakk med elevene om konsekvensene av å drive et altfor intensivt jordbruk. Dette kan særlig føre til utarming av jordsmonnet og erosjon. 

Havet er en viktig ressurs for verdens matforsyning. Men også her kan vi mennesker gjøre store skader dersom vi driver produksjonen eller fisket for hardt. Fangsten av villfisk har holdt seg stabil over flere år, og det ser ut som om grensen for fangst av villfisk er nådd dersom man ikke skal drive overfiske. Likevel er havet en svært viktig ressurs for matforsyningen, og akvakultur er derfor nødvendig.

Utslipp av klimagasser

All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. På verdensbasis står jordbruket for 14 prosent av de totale klimagassutslippene (FNs klimapanel, 2014), mens tallet for Norge er 8,7 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2015). Produksjonen av vegetabilske matvarer fører i hovedsak til lavere utslipp enn produksjonen av animalske matvarer. Det trengs også mer energi/næringsstoffer for å produsere ett kilo kjøtt enn for å produsere ett kilo korn. Fra et klimaperspektiv er det derfor gunstig at kostholdet består av en stor andel vegetabilske matvarer. Dette er dessuten i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet.

Selvforsyning er viktig

Samtidig er det nødvendig at vi nyttiggjør oss de naturgitte ressursene vi har i Norge, for å produsere mest mulig av vår egen mat. På den måten beslaglegger vi mindre jordbruksarealer i andre land. At alle land skal være mest mulig selvforsynte med mat, er også en politisk målsetting, og FNs klimapanel har uttalt at det i tiden framover vil være nødvendig at alle land tar i bruk de mulighetene de har til å produsere mat til egen befolkning. Av klimatiske og topografiske årsaker betyr dette at melke- og kjøttproduksjon, og da spesielt hold av drøvtyggere, spiller en helt sentral rolle for den delen av norsk matforsyning som er landbasert.

Å utnytte hele dyret

Mange foretrekker biffer og fileter når de skal spise kjøtt. Slikt kjøtt er mørt og raskt å tilberede, men det utgjør bare en liten andel av alt kjøttet på et slakt. Av etiske hensyn, blant annet med tanke på bærekraft, er det viktig at vi utnytter alle spiselige deler på et dyr som er slaktet. Derfor blir en del av kjøttet bearbeidet for at vi som forbrukere skal ha tilgang til produkter som er enkle og raske å bruke i hverdagen. Innmat, for eksempel lever, kan også bearbeides til gode produkter. Snakk med elevene om ressursutnyttelse og hvorfor det er viktig og riktig å bruke hele dyret. Ved hold av dyr for matproduksjon er det dessuten helt sentralt at dyrene blir behandlet på en god måte, og at de blir tatt godt vare på. Derfor er dyrevelferd tema i et fordypningskapittel bakerst i elevboka. Dersom du ønsker å la dyrevelferd være tema for en egen leksjon, kan det passe å ta det i forbindelse med bærekraft.

Matsvinn

Også andre elementer enn de som er nevnt i elevboka, spiller inn hvis vi ønsker å ha et bærekraftig kosthold. Først og fremst kaster vi altfor mye mat både i Norge og på verdensbasis. Faktisk så mye som én tredel av maten som produseres i verden, blir aldri spist. FN har regnet ut at dersom ett land stod for alt matsvinnet i verden, ville dette landet ha vært verdens tredje største utslippsnasjon. Et av delmålene for FNs bærekraftsmål er å halvere matsvinnet innen 2030. Dette er også temaet i leksjon 18, men det er noe du også bør få elevene til å reflektere over når det gjelder bærekraftig matforbruk.

Andre aspekter ved bærekraft

Et annet aspekt ved bærekraft dreier seg om å velge produkter med minst mulig emballasje, og at emballasjen som brukes, er mest mulig miljøvennlig. For noen matvarer bidrar imidlertid emballasjen til å forlenge matens holdbarhet. Maten bør dessuten ha blitt transportert på en miljøvennlig måte.

Arbeidernes rettigheter og rettferdig handel hører også med til debatten om bærekraftig utvikling. På fairtrade.no kan du søke etter mer informasjon om disse temaene.

Spørsmål
Oppdrag