Tips

Visste du at ...

  • Matvett.no er en nettside som har til hensikt å forebygge matsvinn. Visste du at for hver åttende handlepose med matvarer som vi handler, kaster vi én?
  • Det er lurt å ha en dag i uken der man bruker opp rester, så kan man rydde kjøleskapet før helgen samtidig. Matvett har derfor innført begrepet restetorsdag.

TIPS!
På matportalen.no finner du filmsnutten «Ikke nok å være god kokk». Denne filmen illustrerer dårlig/god kjøkkenhygiene og håndtering av råvarer. Her er det mye å lære! På matportalen.no er det også mye annen nyttig informasjon om hygiene og matsmitte.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML6: følgje oppskrifter.

ML7: diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Arme ridder kan lages med glutenfritt brød. Sløyf soyasaus, eller benytt glutenfri soyasaus til stekt ris.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri/-redusert melk brukes til arme riddere.
  • Ved melkeproteinallergi brukes erstatningsprodukt for melk.
  • Ved eggallergi kan egg i den stekte risen sløyfes. Retten blir da noe tørrere. Benytt erstatningsprodukt for egg til arme riddere.
  • I stekt ris kan røkt skinke sløyfes, eller erstattes med annet kjøtt, fisk, reker eller grønnsaker.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Stekt ris er en fin rett å lage med tanke på temaet i leksjonen. På skolekjøkkenet kan dere koke ris og avkjøle den istedenfor å bruke rester. Informer elevene om hvor viktig det er at rester oppbevares riktig. Mattilsynet anbefaler at maten skal avkjøles fra å holde over 60 °C til å komme under 10 °C på under to timer. Dette gjelder også mat som tilberedt pasta og ris. Stekt ris kan man variere med ulike typer grønnsaker og kjøtt. Stekt ris kan også lages uten kjøtt.

Brød er noe av det vi kaster mest av i norske husholdninger. Arme riddere er et eksempel på hvordan tørt brød kan forvandles til en god hverdagsdessert. Snakk med elevene om at brødet, så lenge det ikke er muggent, kan brukes på ulike måter. 

Har elevene fått anledning til å prøve å fordele oppgavene seg imellom? Hvis ikke er det kanskje på tide nå.

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen.
  3. Vis elevene hvordan man koker ris.
  4. Arbeidsfordeling: To elever koker ris og lager stekt ris. Mens risen avkjøles, kan ingrediensene til den stekte risen kuttes opp, slik at alt er klart. To elever lager arme riddere og dekker bordet.
  5. Felles måltid.
  6. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  7. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Oppbevaring av rester

Å bruke rester som blir til overs etter for eksempel en middag, er god ressursutnyttelse, samtidig som vi da kan ha et ferdig måltid stående i kjøleskapet til en av de nærmeste dagene. Det er likevel viktig å vite hvordan vi skal behandle disse restene for å holde dem trygge. Først og fremst er det viktig å kjøle ned restene av varm mat så raskt som mulig. På den måten forhindrer vi bakterievekst. Matrester som blir stående i romtemperatur over flere timer, gir en optimal grobunn for bakterier. Derfor bør vi sette kjelen med restene ned i en oppvaskkum fylt med kaldt vann. Hvis vi rører om i gryta et par ganger underveis, går nedkjølingen raskere. Hvis det er en veldig stor porsjon, kan det være lurt å dele den opp i flere porsjoner, for å få nedkjølingen til å gå raskere.

Når matrestene så skal varmes opp, er det viktig at de varmes opp tilstrekkelig. De fleste bakterier dør ved temperaturer over 70 °C. Maten skal derfor være gjennomvarm før den spises. Ved oppvarming av mat i mikrobølgeovn er det en viss risiko for at maten ikke blir skikkelig varm i midten, spesielt om vi varmer opp store porsjoner.

Hvordan vet vi om maten har blitt dårlig?

I denne leksjonen skal elevene lære om mattrygghet. Det er viktig å kunne noe om mattrygghet både for å forhindre matbåren sykdom og for å redusere mengden mat som blir kastet. Forklar elevene at det er to typer holdbarhetsmerking på mat, men at mange ikke vet forskjellen på disse to. 

Matvarer som er merket med «Best før», holder seg gjerne lenge etter den angitte datoen dersom de blir oppbevart riktig. Tørrvarer og hermetikk merkes på denne måten, og det samme gjør ost, melk og egg. Forklar elevene at vi må bruke sansene våre for å undersøke om disse matvarene fortsatt er spiselige og gode. Kjøtt- og fiskeprodukter er eksempler på produkter som er merket med «Siste forbruksdag». Denne typen produkter kan lett bli bedervet, og det er ikke lov for butikkene å selge disse etter at de har passert datoen for «Siste forbruksdag». Kunnskap om forskjellen mellom disse to holdbarhetsmerkingene kan bidra til at det blir kastet mindre mat. Maten må oppbevares riktig for at kvaliteten på den skal forbli som produsenten lover, og for at holdbarheten skal bli så lang som mulig og i samsvar med merkingen. Forpakningen skal inneholde informasjon om hva som er rett oppbevaring.

Matsmitte

Smittestoffer i mat og drikke, for eksempel bakterier og virus, er den vanligste årsaken til alle matbårne sykdommer. Alle som jobber med produksjon og servering av mat i Norge, er underlagt strenge lover og regler. I Norge er det produsentene som har ansvar for at lovverket blir fulgt og maten er trygg. Mattilsynet kontrollerer at regelverket blir fulgt på slakteriene, hos matprodusentene, i butikkene og på restaurantene. I de fleste tilfeller gjennomfører Mattilsynet stikkprøvekontroller. Hjemme på vårt eget kjøkken har vi selv ansvar for å sørge for at maten forblir trygg å spise.

Spørsmål og oppdrag
Oppdrag