Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML6: følgje oppskrifter.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Hvetemel i sjokoladefondanten byttes ut med glutenfrie meltyper. Som regel brukes samme mengde mel. På forpakningen finnes det mer informasjon.
  • Ved laktoseintoleranse kan blomkålmosen lages med laktosefri melk. Mange sjokolader inneholder melkesukker.
  • Ved melkeproteinallergi benyttes melkefri margarin som er egnet for baking i sjokoladefondanten, og melkefri margarin eller olje til steking. Mange sjokolader inneholder melkeprotein.
  • Ved eggallergi kan oppskriften på sjokoladefondant i elevboka byttes ut med en oppskrift som ikke inneholder egg. Slike oppskrifter finnes på nettet.
  • For dem som ikke spiser svin, kan skinken erstattes med for eksempel fenalår eller annen spekemat som ikke er laget av svinekjøtt.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Til denne leksjonen har vi satt opp et forslag til en treretters meny med retter som har de ulike grunnsmakene (forrett med salt og bittert, hovedrett med umami og dessert med søtt og surt). Her kan du som lærer velge om hver av gruppene skal lage alle rettene, eller om dere skal fordele rettene på de ulike gruppene.

Dekk et langbord, slik at alle spiser sammen og får smake på alt. Eller kanskje elevene kan finne fram til andre oppskrifter som kan representere de ulike grunnsmakene?

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen.
  3. Vis elevene hvordan man steker kjøtt i en stekepanne, i dette tilfellet strimler av biffkjøtt. Bruk en passe varm stekepanne (temperaturen på platen skal være litt over middels). Ha i margarin og se at det freser. Ha i kjøttstrimlene og bruk stekespade til å flytte dem rundt i pannen. Ta opp kjøttet når strimlene er brunet på alle sider.
  4. Arbeidsfordeling: Én elev lager forretten, med salt og bittert, og dekker bordet. To elever lager hovedretten, med umami. Én elev lager desserten, med søtt og surt.
  5. Felles måltid.
  6. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  7. Rydding og vasking.Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Smaksceller på tungen

I denne leksjonen får elevene lære mer om smakssansen og de forskjellige grunnsmakene. Ved å lære om dette blir elevene mer bevisste på hvordan forskjellige ting smaker, og de blir også i stand til å beskrive smaksopplevelser bedre. Det å bli kjent med smakene og lære seg til å smake på maten er en viktig del av det å skape og prøve ut nye retter. Hvis man smaker på maten underveis og vet litt om smakene, blir det også lettere å skape en balanse mellom de ulike smakene i en rett – noe som også er viktig når man skal være vertskap.

I denne leksjonen åpner vi for både smaksforsøk med matvarer og praktisk matlaging der elevene lærer hvordan ulike smaker kan kombineres i et måltid.

Du kan gjerne fortelle elevene at det kan ta tid å lære seg å like nye smaker, og at vi derfor ofte må smake på nye matvarer flere ganger før vi begynner å like dem. Det kan også hjelpe å blande smaker man liker fra før, med nye smaker. For eksempel kan man kombinere den syrlige smaken fra jogurt eller den bitre smaken fra grapefrukt med litt søtt i form av honning eller søt frukt.

Spørsmål
Tilleggsoppdrag