Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML6: følgje oppskrifter.

MK1: lage mat frå ulike kulturar.

MK2: vurdere kva god måltidsskikk inneber.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Lussekattene kan bakes med utgangspunkt i en glutenfri bolleoppskrift som tilsettes safran/gurkemeie.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri melk benyttes i lussekattene.
  • Ved melkeproteinallergi kan melkefri margarin benyttes i lussekattene.
  • Ved eggallergi kan lussekattene pensles med melk eller olje.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

I denne leksjonen har vi foreslått at dere lager lussekatter. Lussekatter er fint å lage når det nærmer seg luciafeiringen. Lussekattene kan også fryses. Suppelapskausen kan
lages både med og uten kjøtt. 

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen.
  3. Ha gjerne klar en liten porsjon forhevet deig. Vis elevene hvordan man triller og former lussekatter.
  4. Arbeidsfordeling: To og to elever lager deigen til lussekattene og setter den til heving. Mens deigen hever, samarbeider alle fire på gruppen om å lage suppelapskaus og å dekke bordet. Alle fire baker ut lussekatter og steker dem.
  5. Felles måltid. Lussekattene som blir til overs, kan elevene få med seg hjem.
  6. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  7. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Hvorfor baker vi lussekatter?

I denne leksjonen får elevene lære om lussekatter og luciadagen. Gjennom den praktiske delen av leksjonen lærer de om tradisjonell bakst med utgangspunkt i hvorfor vi lager lussekatter. Dette er også en fin mulighet til å lære elevene noe om hvordan mattradisjonene våre har blitt formet av ulike kulturer.

Lussekatter er en gammel skikk, og den kom til oss fra Sverige. Den gule fargen på lussekattene symboliserer solen, og på den tiden av året da vi baker lussekatter, nærmer det seg vintersolverv. På begynnelsen av 1800-tallet ble det i Sverige vanlig at en ung kvinnene kledde seg ut som en engel på luciadagen og serverte en god frokost til herskapet på de store gårdene. Denne skikken er sannsynligvis utgangspunktet for dagens luciafeiring. På nettsiden til Store norske leksikon finner du mer informasjon om opphavet til luciadagen.

I denne leksjonen kan du også inkludere en diskusjon om hva god måltidsskikk innebærer. God bordskikk er viktig. Men hvordan skal rammene rundt måltidet være? Hvordan skal bordet dekkes? Er det noe spesielt dere kan pynte med som gjør det hyggelig og lager en fin stemning rundt luciafeiringen? Skal dere gå i luciatog?

Inspirasjon fra andre lands matkulturer

Innenfor hovedområdet mat og kultur er måltidsskikker til hverdag, høytid og fest noen av de sentrale emnene. Gjennom tidene har den kulturelle påvirkningen fra andre lands mattradisjoner og høytider gjort seg gjeldende her i Norge i takt med globaliseringen. Det har åpnet for spennende mat og nye smaker.

Nye merkedager og høytider har gjort sitt inntog, og i dag er det flere som markerer for eksempel halloween og valentinsdagen. Det kan være gøy og åpne for kreativitet og mestring av nye retter på kjøkkenet. Men det er også mange produkter og mye reklame som er laget for disse festdagene. Få gjerne elevene til å reflektere rundt dette. Det å bli en kritisk og ansvarlig forbruker er en viktig del av hovedområdet mat og forbruk. Er det for eksempel tilbud på godteri før halloween? Er det bra? Blir vi fristet til å kjøpe noe vi egentlig ikke trenger? Trenger vi å kjøpe spesifikke produkter for å markere disse dagene, eller kan vi lage noe selv? Diskuter gjerne disse spørsmålene i klassen.

Krydder

Safran og gurkemeie er navnet på to krydder. Men det finnes mange flere! La elevene reflektere over hvilke kryddersorter vi bruker mest, og hvor de kommer fra. Hva gjør krydder med maten? Mange krydder er med på å gi aroma til maten. Noen krydder er sterke, mens andre er milde. Gå gjennom krydderoversikten på side 90-91 i elevboka. Kanskje elevene kan lage en kollasj av krydder som dere kan ha på skolekjøkkenet?

Vi har noen krydder som kan erstatte andre. Bergmynte kan brukes istedenfor oregano, og gurkemeie kan brukes istedenfor safran. Gurkemeie bruker vi i ris, bakverk og indisk mat for å få den samme gulfargen som safran gir, for safran er nemlig veldig dyrt.

En del krydder eller smaksgivere finnes også som ferskvare. Chili, hvitløk, ingefær og krydderurter er de mest vanlige. I tillegg har vi blant annet galangarot og sitrongress som vi kjenner spesielt fra asiatisk matlaging.

Spørsmål
Oppdrag