Tips

Vil du vite mer?

matvett.no er det en egen fane for skole hvor det ligger informasjons- og inspirasjonsmateriell du kan bruke i undervisningen.

Melk.no har gjort et melkeforsøk for å undersøke hvor lenge melken er holdbar i praksis. Melken ble oppbevart i kjølerom (2 °C), og lukt, smak og utseende ble vurdert daglig. Forsøket viste at melken fortsatt var bra mer enn 30 dager etter «Best før»-datoen.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML6: følgje oppskrifter.

ML7: diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber.

MF2: vurdere, velje og handle miljøbevisst.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Arme riddere kan lages av glutenfritt brød. I vaflene kan hvetemel erstattes med et glutenfritt alternativ. Som regel benyttes samme mengde mel. På forpakningen finnes det ytterligere informasjon. Vær oppmerksom på at havregryn kan inneholde gluten, så det må kjøpes inn glutenfrie havregryn ved cøliaki.
  • Ved laktoseintoleranse erstattes melk og fløte med laktosefrie varianter.
  • Ved melkeproteinallergi må erstatningsprodukter av for eksempel soya, ris eller havre benyttes. Olje eller melkefri margarin benyttes i vaflene og til steking. Eggepannen inneholder ost. Osten kan sløyfes eller byttes ut med et erstatningsprodukt.
  • Ved eggallergi kan et eggerstatningsprodukt benyttes i arme riddere og vafler. På forpakningene står det hvordan man bruker produktene.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

I denne leksjonen har vi foreslått tre retter. Er det råvarer til overs på kjøkkenet som burde vært brukt opp? Kanskje du kan gi elevene en utfordring om å finne ut hva disse restene kan brukes til. Et annet alternativ er at du finner fram andre oppskrifter som passer ut fra hva dere har tilgjengelig.

Det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke det forslaget til arbeidsfordeling som vi har satt opp nedenfor. Istedenfor kan du gi elevene en fin utfordring i oppgaveløsing og samarbeid og la dem selv finne ut hvordan de skal fordele det praktiske arbeidet.

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Hvis dere skal lage eggepanne, viser du hvordan man renser purre eller vårløk. Splitt purren/vårløken på langs og skyll godt mellom alle lagene under rennende vann. (Det kan sitte litt jord med jordbakterier mellom lagene i purre/vårløk.)
  3. Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen.
  4. Arbeidsfordeling: To elever lager lunsjvarianten av arme riddere. To elever lager eggepanne/vafler og dekker bordet.
  5. Felles måltid.
  6. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  7. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Hvorfor er det lurt å bruke opp matrester?

Hvert år kaster vi nordmenn ca. 42 kilo mat hver. De matvarene vi kaster aller mest av, er brød, frukt og grønnsaker. All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. Å redusere mengden mat vi kaster, er derfor bra for miljøet. Samtidig sparer vi penger ved å bruke opp det vi har kjøpt inn.

Matrester er her definert som råvarer til overs og rester etter for eksempel middagen. Nedenfor har vi laget en liste med mange forslag til hva vi kan bruke rester til. Snakk med elevene om de mulighetene vi har. Kanskje dere kan ta utgangspunkt i middagen til en av elevene eller din egen middag fra dagen før? Hvilke råvarer inngikk i retten? Ble det noe til overs av noen av råvarene? I hvilke andre retter kan vi bruke disse råvarene? Ble det middagsrester igjen? Er det måter vi kan fornye restene på, slik at de blir til en ny rett?

Restetips i fleng!

  • Gi gjerne flere eksempler på retter man kan lage av rester:
  • Rester av kaker kan man bruke til å lage punsjeboller. Nesten alle typer kaker kan brukes til det.
  • Etter julen er det som regel mye rester. Hvis man er flink til å oppbevare matvarene riktig, kan restene gi mange gode restematopplevelser.
  • Tacoen på fredagskvelden gir ofte rester. Disse kan brukes som salat, pizzafyll eller i en omelett.
  • Søndagsmiddagen kan bli til god lapskaus eller ei gryte.
  • Sauserester er fint å bruke i lapskaus eller gryter.
  • Potetmos, pølser eller tilberedt kjøtt, kokt makaroni og rester av saus og grønnsaker er ypperlig å gratinere i en form i ovnen.
  • Rester av fisk kan brukes i en form i ovnen eller i en pyttipanne
  • Pastarester kan brukes i pastasalat, eller de kan stekes med grønnsaker. Et annet alternativ er å stue dem i en saus eller i en form i ovnen.
  • Melk og meieriprodukter som har passert holdbarhetsdatoen litt, kan fortsatt være like fine. Slike produkter kan for eksempel brukes i pannekaker, lapper, vafler eller arme riddere.
  • Rester av poteter kan brukes i en omelett, og risrester kan brukes til å lage stekt ris.
  • Pølser, bacon eller skinke kan brukes i en form i ovnen eller i en ovnsomelett, gjerne sammen med potetrester.
  • Hvis man har risgrøt på lørdag og det blir litt igjen, passer det fint med stekte rislapper på søndag. Man blander da grøtrestene med egg, melk, mel og litt salt og steker lapper. Et annet alternativ er å lage riskrem som dessert til søndagsmiddagen.
  • Både kjøttrester og fiskerester er godt som pålegg.
  • Sorte bananer og skrukkete epler passer fint i kaker.
  • Rester av syltetøy, oliven, fetaost eller gulost kan blandes inn i rundstykker eller matmuffins for å få en annen og spennende smak.
  • Eggehviter som er til overs, kan brukes i en omelett, eller de kan brukes til å lage pikekyss eller marengs. Eggeplommer kan brukes til å lage majones.

Trygg restemat

Når vi skal ta vare på matrester for å bruke dem senere, er det viktig at vi vet hvordan vi skal sørge for at maten holder seg trygg. Dette har vært tema i en tidligere leksjon, men bør likevel repeteres her. Bruk figuren om bakterievekst på side 7 i elevboka for å forklare hvorfor det er viktig å kjøle ned varm mat raskt, hvorfor vi ikke skal sette varm mat inn i kjøleskapet, og hvorfor det er viktig at vi varmer opp maten skikkelig når vi skal spise den igjen.

Mat som har fått en dårlig lukt, eller som har utviklet mugg, skal ikke spises.

Spørsmål
Oppdrag