Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML6: følgje oppskrifter.

MK1: lage mat frå ulike kulturar.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Ved laktoseintoleranse kan melken til rødgrøten byttes ut med en laktoseredusert eller -fri variant.
  • Ved melkeproteinallergi serveres rødgrøten med et melke- eller fløteerstatningsprodukt.
  • Kjøttet i ertesuppen kan sløyfes.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Obs!
Ertene må legges i bløt dagen i forveien. Vis elevene forskjellen mellom de tørre ertene og de bløte ertene. Dersom du får tak i splitterter, så har disse kortere koketid enn hele erter.

Sukkermengden i rødgrøten kan justeres ut fra hvor søte eller sure bærene er.

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Demonstrer hvordan man skjærer kjøtt i terninger: Kjøttet skjæres først i skiver, så i strimler og til slutt i biter. Forklar hvordan potetmeljevning brukes til rødgrøten.
  3. Arbeidsfordeling: To elever lager ertesuppe. To elver lager rødgrøt og dekker bordet.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Tradisjonsmat til hverdags

Snakk med elevene om hva tradisjonsmat er. Kanskje de forbinder tradisjonsmat med noe annet enn du gjør? Ta gjerne en runde i klassen og hør hvilke retter elevene tenker på som norske tradisjonsretter, og skriv rettene opp på tavla. Er det elever som har tilknytning til utenlandsk matkultur? Dette kan være en fin start for å få elevene til å engasjere seg i stoffet og reflektere over hvilke tradisjonsretter de kjenner til.

Dette kan også være en passende anledning til å snakke om hva som tradisjonelt kjennetegner de ulike måltidene i Norge. Hva er det vanlig å spise til de ulike måltidene, og når på døgnet er det vanlig å spise måltidene? Dette kan variere mye mellom familier og ulike deler av landet – og det er dessuten noe som er i stadig endring.

Når på året ulike tradisjonsretter vanligvis spises, henger i mange tilfeller sammen med årstid og sesong: Vi spiser skrei i begynnelsen av året, fårikål og eplekake på høsten og lutefisk og pinnekjøtt til jul. Snakk med elevene om dette, og få dem til å reflektere over hvorfor det er slik. Som regel handler det om når råvarene er i sesong, men det kan også ha andre forklaringer. Tidligere var det slik at man til jul gjerne skulle kose seg med det beste og feteste man hadde tilgjengelig, og det gjenspeiles i de tradisjonelle julerettene.

Snakk med elevene om hvilken betydning tradisjonsmaten har for å bevare kulturarven i et samfunn og for å gi menneskene en følelse av tilhørighet. Tradisjonsmaten er likevel i stadig forandring. I dag finnes det for eksempel kokebøker, matlagingsprogrammer og restauranter som setter tradisjonsmat med en ny vri på menyen. Mange lar seg inspirere av tradisjonsmaten til å lage nye retter som inkluderer nye råvarer og matlagingsteknikker som ikke var vanlige tidligere. Teknologi og råvaretilgang har bestandig påvirket og endret mattradisjonene.

Kjøtt

Tidligere var det viktig å utnytte hele dyret ved slakting, slik at ingenting gikk til spille. Det samme er vanlig praksis også i dag. Kjøtt som i utgangspunktet ikke er mørt, kan for eksempel kvernes opp til kjøttdeig eller brukes som kokekjøtt.

Kokekjøtt er kjøtt som ikke er mørt nok til at det kan stekes raskt. Selv om kjøttet ikke egner seg for biff og den slags, har det mange gode egenskaper når det blir tilberedt på riktig måte. Koking av kjøtt er en god, gammel tradisjon. På skolekjøkkenet er det som regel ikke tid til å lage retter med kokekjøtt, for kjøttet må koke i flere timer før det er klart. Det går derfor an å bruke alternativer som er raskere å lage. Dersom dere bruker oppskriftsforslaget vi har satt opp til denne leksjonen, får elevene lage ertesuppe med kjøtt. I oppskriften er det brukt lettsaltet sideflesk, som har kortere koketid enn kokekjøtt.

Kostråd om kjøtt

I denne leksjonen får elevene også lære litt om kostrådene som gjelder kjøtt. Rent kjøtt er kjøtt som kun er stykket opp, pakket og kjølt ned. Kvernet kjøtt som ikke er tilsatt salt, regnes også som rent kjøtt.

Det er flere grunner til at ikke alt kjøtt selges som rent kjøtt. Én grunn er at mange produkter blir bearbeidet for at de skal få lengre holdbarhet. En annen grunn er at når biffer og fileter har blitt skåret ut, så står man igjen med en god del annet kjøtt. For å utnytte hele råvaren er det derfor lurt å bearbeide dette kjøttet videre til gode og smakfulle produkter som vi kan spise. Kokekjøtt må som nevnt trekke i flere timer for å bli mørt. De fleste bearbeidede kjøttprodukter er derimot enkle å bruke og går raskt å tilberede.

Helsedirektoratet definerer bearbeidet kjøtt som produkter som er saltet, røkt eller tilsatt nitrat eller nitritt. Disse bearbeidingsmetodene forlenger produktenes holdbarhet og har blitt brukt gjennom generasjoner i både Norge og mange andre land. Disse metodene brukes fremdeles i dag, først og fremst på grunn av smak og fordi mange produkter som er bearbeidet på denne måten, har blitt en del av vår matkultur.

En del bearbeidede kjøttprodukter inneholder mye salt og fett. Derfor anbefaler Helsedirektoratet at vi begrenser inntaket av disse produktene. Kostrådene sier at vi bør spise maks 2–3 middager med rødt kjøtt i uken (= 750 gram råvekt per person per uke), og at vi bør redusere inntaket av bearbeidet kjøtt. For hvitt kjøtt (kjøtt av kylling og kalkun) gis det ingen anbefalinger om mengde. Rødt kjøtt er kjøtt av storfe, lam/sau, svin og geit. Viltkjøtt regnes ikke som rødt kjøtt av Helsedirektoratet. Følger vi kostrådene, kan vi sette sammen et variert kosthold som inneholder alle matvarer.

Spørsmål
Oppdrag