Tips

TIPS!
På nettsiden til Opplysningskontoret for brød og korn finner du et eget undervisningsopplegg om kornproduksjon – "Fra jord til bord".

Gjør elevene oppmerksom på at man skal ha respekt for sopp man plukker selv. Det finnes giftige sorter som man absolutt ikke må spise.

Det finnes soppkontroll mange steder i landet. Der kan man få kontrollert soppen man har plukket.

I denne leksjonen skal elevene lære om det norske landbruket og hva vi har mulighet til å produsere av mat i Norge. Hoveddelen av teorien i denne leksjonen dreier seg om landbruksproduksjon. I neste leksjon skal elevene lære mer om norsk fiskeri og havbruk.

Leksjonen inneholder mye teori, og vi foreslår derfor at dere lar dette temaet gå over to uker. Den første leksjonen kan for eksempel brukes til å gjennomgå teorien som dreier seg om hva vi produserer i Norge, både til lands og til vanns. Den neste leksjonen kan brukes til å repetere teorien fra den første leksjonen og til å diskutere hva det betyr å spise i sesong. På denne måten får elevene anledning til å reflektere over sammenhengen mellom matproduksjon og matvarene vi finner i butikken. Dette kan bidra til å gjøre elevene til mer bevisste forbrukere.

Vi som forbrukere kaster mye mat. Det er lagt ned mye tid, ressurser og krefter i å produsere matvarene. Snakk med elevene om dette. Hvis de forstår hva det krever å produsere matvarene, vil de bli mer bevisste på det etiske aspektet ved å kaste mat. Hva betyr det for miljøet at det kastes så mye mat?

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML6: følgje oppskrifter.

MF2: vurdere, velje og handle miljøbevisst.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Hvilke råvarer produserer vi i Norge?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

DEL 1

  • Gluten/hvete: Pannekakene kan lages med glutenfrie meltyper. Som regel brukes da samme mengde mel. Soppstuingen kan jevnes med maisenna istedenfor hvetemel.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri melk og fløte benyttes.
  • Ved melkeproteinallergi erstattes melk og fløte med erstatningsprodukter, og margarin/smør erstattes med melkefri margarin.
  • Ved eggallergi brukes et eggerstatningsprodukt. På forpakningen står det hvordan produktet brukes.

DEL 2

  • Gluten/hvete: Fiskepinnene kan paneres med strøkavring av glutenfritt brød eller tørkede maisflarn.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri eller -redusert melk brukes til fiskepinnene.
  • Ved melkeproteinallergi erstattes melken med erstatningsprodukter, og margarinen/smøret erstattes med melkefri margarin.
  • Ved eggallergi brukes et eggerstatningsprodukt. På forpakningen står det hvordan produktet brukes.
  • Ved fiskeallergi kan fisken erstattes med for eksempel kylling.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

FORSLAG TIL OPPSKRIFTER, DEL 1

Her har vi tatt med forslag til oppskrifter som også er basert på råvarer som kan produseres i Norge. Tilpass eller endre gjerne menyen etter hvilke råvarer som er i sesong når dere gjennomfører disse leksjonene. Ta gjerne med elevene i dette arbeidet, slik at de får bedre innsikt i sesongvariasjoner og hvilke matvarer vi har tilgang til på ulike tider av året. 

Pannekaker kan fylles med masse forskjellig fyll. Hvis sopp og bær ikke er i sesong, kan det fortsatt være fint å lage pannekaker med elevene, da de kan få nytte av denne kunnskapen senere. 

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå kjøkkenredskapene som skal brukes i leksjonen: visp, stekespade og stekepanne. Vis elevene hvordan man steker noe i stekepanne. Skru på platen og hold hånden ca. tre centimeter over pannen, til det blir så varmt at du trekker bort hånden. Ha i margarin og se at den freser. Hell en liten øse med pannekakerøre oppi. Vis hvordan man snur pannekaker, og hvordan man bretter pannekaker i fire, og vis også at man legger dem på et fat etter hvert.
  3. Arbeidsfordeling: To elever lager pannekakerøre, steker pannekaker og dekker bordet. To elever renser sopp og lager soppstuing. Deretter lager de rørte bær.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

FORSLAG TIL OPPSKRIFTER, DEL 2

Å lage hjemmelagede fiskepinner er både morsomt og lærerikt. Som tilbehør passer det med poteter og råkost. Råkost kan lages med ulike frukter og grønnsaker, som gulrot, kål, epler, pærer, beter og kålrot. Råkosten kan dessuten smaksettes med urter.

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. Vis elevene hvordan man panerer fisk, og hvordan man river grønnsaker på rivjern.
  3. Arbeidsfordeling: To elever lager fiskepinner. To elever koker poteter og lager råkost og dekker bordet.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

På gården

Sammenlignet med resten av Europa har vi ikke mange store gårder i Norge. Og de gårdene vi har, er spredt over hele landet. I 2015 var det mer enn 41 800 gårdsbruk her i landet. Hva som produseres på den enkelte gård, avhenger av jordkvaliteten og størrelsen på områdene gården disponerer, hvor gården ligger geografisk, interessene til den enkelte bonde og hvilke muligheter som finnes i markedet som gården leverer til. En stor del av de økonomiske vilkårene for gårdsdrift i Norge er politisk bestemt. Det finnes ulike støtteordninger for produksjon av ulike produkter og produksjonsformer. Det settes også begrensninger for enkelte produksjoner, for eksempel gjennom hvor mange dyr det er lov til å ha. 

Mange norske bønder produserer mer enn ett produkt på gården sin. Bonden kan selge råvarene direkte til forbrukeren. Det vanligste er imidlertid at bonden leverer de ulike produktene til en mottaker som kjøper varer fra mange bønder. Mottakeren selger så produktene videre til grossister og/eller dagligvarehandelen, enten som de er, eller etter en videre bearbeiding. Med bearbeiding menes for eksempel å lage saft eller syltetøy fra frukt og bær eller å male kornet til mel. Dyr på gården som er alet opp for å bli brukt til mat, sendes til slakteriene. Der blir dyrene avlivet, og skrottene blir stykket opp slik at de kan brukes til ulike kjøttprodukter.

Norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad

Befolkningsveksten i verden er økende, og det er derfor nødvendig at hvert land selv produserer mest mulig av maten til egen befolkning. Men ikke alle matvarer kan dyrkes overalt. Hva som kan dyrkes hvor, avhenger av jordsmonn, topografi og klima.

Hele 70 prosent av Norges areal er uproduktive områder – områder vi ikke kan bruke til å dyrke mat. Skogen utgjør videre 20 prosent av landets areal. Av hele vårt landareal er det kun 3 prosent som er jordbruksareal. Vi har også et klima som gjør det vanskelig å produsere en del råvarer. Likevel produserer vi selv halvparten av maten vi bruker. I Norge er vi ca. 50 prosent selvforsynte med mat, men det er store forskjeller i selvforsyningsgraden for de ulike matvaregruppene, og selvforsyningsgraden kan også variere noe fra år til år.

Grønnsaker, frukt og bær

Hele 70 prosent av frukt, bær og grønnsaker som selges i Norge, er importerte. Vi har et klima som gjør at vi ikke kan produsere alle de ulike sortene vi spiser. Klimaet gjør også at vi ikke kan produsere nok til å dekke etterspørselen gjennom hele året. Likevel dyrkes det mye gode grønnsaker, frukter og bær her til lands. Det som dyrkes her, er sesongbasert. Om høsten har vi for eksempel epler, plommer, poteter og alle de gode rotgrønnsakene, mens på våren har vi asparges, nypoteter og sommerkål. Sommeren er sesong for salater, sukkererter og selvfølgelig jordbær.

Korn

Klimaet i Norge gjør at korndyrking ikke er bare enkelt. Bygg er den kornarten som setter minst krav til veksttid, og den er derfor veldig utbredt. I tillegg dyrkes det mye hvete og en del havre og rug. Kornavlingene og kvaliteten på disse varierer mye fra år til år. Mye av kornet som dyrkes, går til dyrefôr fordi det ikke holder en god nok kvalitet til at det kan brukes til matkorn. 

Strenge regler for matproduksjon

Vi har et strengt regelverk for matproduksjon i Norge. Det samme regelverket gjelder også i EU. Et strengt regelverk er viktig for å sikre at maten er trygg å spise, og for at vi skal kunne stole på at maten er trygg. Matvarer skal merkes med informasjon om ingredienser og næringsinnhold. Regelverket skal også sikre at vi kan være trygge på at denne informasjonen stemmer. I tillegg er dyrevelferd et område som er regulert av lover og forskrifter. Dyrevelferden skal ivaretas både på gården, under transport og på slakteriet. Dyrevelferd er temaet i fordypningskapittelet i slutten av boka. Det er den enkelte produsent som er ansvarlig for å følge de lovene og forskriftene som til enhver tid gjelder. Det er Mattilsynet som forvalter regelverket og fører tilsyn hos bonden og ute i bedriftene.

Å spise i sesong

Tips til elevaktivitet

Ta en idédugnad med elevene om hvilke grønnsaker, frukter og bær de tror dyrkes i Norge – eventuelt kan du som lærer finne fram til noen. Del deretter elevene inn i grupper. Hver gruppe får ansvar for å finne ut når utvalgte norskproduserte grønnsaker, frukter og bær er i sesong. De kan deretter lage plakater hvor de tegner eller klipper ut bilder fra blader. Disse plakatene kan dere så henge opp på skolekjøkkenet. Den samme øvelsen kan gjøres for fisk.

Her kan dere også snakke om å bruke naturen som ressurs. Har dere kjøkkenhage på skolen? Har noen av elevene frukttrær eller bærbusker i hagen? Hva pleier de i så fall å gjøre med det de plukker? Om høsten bugner skogen av sopp, blåbær og tyttebær. Spør elevene om de har forslag til hva man kan lage med de ulike råvarene.

Det er også mange råvarer vi har tilgang på hele året. Vi har for eksempel tilgang på norske rotgrønnsaker gjennom vinteren siden de tåler oppbevaring godt. Og det at vi lager mel av korn eller fryser eller lager syltetøy av bær når de er i sesong, gjør at vi enkelt kan bruke disse matvarene gjennom hele året.

Spørsmål