Tips

Vil du vite mer?

Søk opp den danske rapporten «Maddannelse, madmod og madglæde. Hvilken betydning har daginstitutioners madkultur og måltidspædagogik?» fra Københavns universitet (2013) på internett.

Visste du at ...

På nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no, finner du mer informasjon om poteten og andre grønnsaker, frukt og bær.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML2: forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen.

ML6: følgje oppskrifter.

MK2: vurdere kva god måltidsskikk inneber.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Hvordan skal du forsyne deg riktig til middag?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Brun saus kan jevnes med maisenna, men da som en toppjevning.
  • Ved melkeproteinallergi benyttes melkefri margarin. Kjøttdeigen spes med vann.
  • Ved nøtteallergi sløyfes nøtter til eplene.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Å lage et kjøttkakemåltid er krevende, så her er det viktig at du som lærer fordeler arbeidsoppgavene på en god måte.

  1. Start med håndvask og en repetisjon av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Demonstrer hvordan man sper kjøttdeig, og hvordan man former farsen til kjøttkaker. Hjelp elevene når de lager brun saus. Demonstrer hvordan man bruker en kjernehusutstikker. Eplene stekes midt i ovnen.
  3. Arbeidsfordeling: To elever lager kjøttkaker og brun saus og koker poteter. To elever lager grønn ertestuing og stekte epler samt dekker bordet.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Måltidet

I denne leksjonen skal elevene lære litt mer om hvilke måltider vi har. Spør elevene om hva de legger i begrepet måltid. Hva er et måltid?

Snakk med elevene om hvor viktig det er å ha regelmessige måltider. Regelmessige måltider gir et jevnere blodsukker og gjør at det er lettere å konsentrere seg på skolen og å lære nye ting. De har sikkert opplevd å være slitne og slappe hvis det har gått lang tid siden forrige måltid. Da har man ikke overskudd til å være fysisk aktiv og leke med venner. Repeter gjerne hvorfor det er lurt å starte dagen med en skikkelig frokost.

Måltidet – mer enn påfyll av mat

Måltidene har også en funksjon utover å tilfredsstille det fysiske behovet for mat, energi og næringsstoffer. En samtale om den sosiale betydningen et måltid kan ha, hører med til dette temaet. Diskuter i klassen hva som skal til for at et måltid vi deler med andre, skal bli hyggelig. Elevene kan også dele av egne erfaringer med gode og mindre gode måltidssituasjoner. Repeter gjerne reglene for god bordskikk. Husk også at du som lærer skal gå foran som et godt eksempel og legge føringer for hvordan måltidet skal gjennomføres. Måltidene på skolekjøkkenet er også en fin arena der elevene kan lære om betydningen av felles måltider og utvikle matglede og matdannelse.

Her kan dere også snakke litt om hvilke måltidsskikker som gjelder ved forskjellige måltider, og hva som utgjør et måltid. Trekk inn både de ulike måltidene vi spiser i løpet av en dag, og hva som skiller hverdagsmåltider fra fest- og høytidsmåltider. Ulike måltider krever ulik tid og ulike forberedelser. Gjennom skoleåret skal elevene lage retter som passer til ulike måltidssituasjoner. Evnen til å vurdere hva god måltidsskikk innebærer, vil legge føringer for gjennomføringen av de ulike måltidene gjennom hele året. For eksempel vil et turmåltid gjennomføres annerledes enn et måltid ved en skoleavslutning der elevene sitter til bords.

Tallerkenmodellen

Tallerkenmodellen

Tallerkenmodellen kan være et nyttig verktøy for å lære elevene hvordan man bør forsyne seg til middagsmåltidet. For å oppnå det sunneste middagsmåltidet bør tallerkenen fylles opp slik:

  • 1/3 proteinrike matvarer (kjøtt, fisk, egg, belgfrukter)
  • 1/3 stivelsesrike matvarer (poteter, ris, pasta eller brød)
  • 1/3 grønnsaker

Middagen er det måltidet som for mange bidrar til den største variasjonen av næringsstoffer. Middagsmåltidet bør inneholde kjøtt, fisk, egg eller belgfrukter for at vi skal få i oss nok av riktig type proteiner. Det bør også inneholde poteter, ris eller pasta, eller eventuelt brød ved siden av, for eksempel til suppe. Fortell gjerne elevene at man bør velge grove varianter av pasta, ris og brød (husk Brødskala’n). Middagen bør alltid inneholde kokte eller rå grønnsaker, som er en god kilde til fiber, vitaminer og mineraler.

Det kan også være interessant å snakke litt om størrelsen på middagstallerkenen. De tallerkenene vi bruker i dag, er mye større enn de tallerkenene man brukte for bare 10–20 år siden. Jo større tallerkenen er, jo mer mat kan vi fylle den med. Hvilke konsekvenser kan dette ha?


Poteter

Poteten er rik på næring og dessuten en tilpasningsdyktig plante. Derfor har den vært, og er fremdeles, viktig for å sikre matforsyningen i verden. Poteten er også en viktig basismatvare i det norske kostholdet, og den bidrar med karbohydrater. Den er dessuten en viktig kilde til fiber og vitamin C.

Snakk med elevene om alt poteten kan brukes til, for eksempel potetstappe, pommes frites, bakt potet og potetmel. Poteten er veldig anvendelig. Forklar at noen poteter er kokefaste, noen er melne, og noen egner seg best til å bli bakt i ovnen. Kanskje elevene kan navnet på ulike typer poteter? Ta gjerne med deg noen poteter som eksempler og vis til elevene.

Spørsmål
Oppdrag