Tips

Vil du vite mer?


Du kan finne mer informasjon om allergi og intoleranser på nettsidene til Norges Astma- og Allergiforbund, naaf.no, og på den offentlige helseportalen, helsenorge.no.

I denne leksjonen reflekterer vi over mangfoldet i mat og kostholdsvaner. Kostrådene legger grunnlaget for hvilke matvarer vi bør spise mer av, og hvilke vi bør spise mindre av. Hvordan kostholdet vårt totalt sett ser ut, og hvordan det smaker, kan imidlertid være svært ulikt. Repeter gjerne kostrådene fra leksjon 6.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet.

ML6: følgje oppskrifter.

MF1: diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer.

Se elevtekst for denne leksjonen.

Skal alle spise akkurat det samme?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  1. Gluten/hvete: Oppskriften på lomper byttes ut med en oppskrift på glutenfrie lomper. Slike oppskrifter finnes på nettet.
  2. Ved nøtteallergi kan kyllingsalaten lages uten cashewnøtter.
  3. Ved laktoseintoleranse kan laktosefri jogurt brukes til å lage dressing.
  4. Ved melkeproteinallergi må jogurt erstattes med erstatningsprodukter av for eksempel soya, kokos, havre eller ris.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Lompene kan serveres med litt sukker, syltetøy eller smør og ost.

  1. Start med håndvask og en gjennomgang av hvordan man jobber på kjøkkenet. Ta utgangspunkt i erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgå det som skal lages. Arbeidsfordeling: To elever deler og renser kyllingen og lager kyllingsalat. To elever lager lomper og dekker bordet.
  3. Felles måltid.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Vi liker forskjellig mat

Det er mange faktorer som påvirker hva vi liker å spise, og hvordan kostholdet vårt er. Dette handler i stor grad om smakspreferanser. Smakspreferansene våre formes tidlig, men de kan også utvikles. Vi må gjerne smake på en matvare flere ganger før vi liker den.

Å spise variert

Under hovedområdet mat og kultur i læreplanen er mat i ulike kulturer og religioner definert som et sentralt område. Hva vi spiser, er også kulturelt betinget, og det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på. Hva er det som er typisk norske matvarer, matretter eller måltider? Mattradisjoner varierer fra landsdel til landsdel og fra land til land. Dette får elevene også lære mer om i senere leksjoner. Spør om noen av elevene kjenner til matvaner og -tradisjoner fra andre land. Legg vekt på det som er positivt med tanke på kostrådene.

Matallergi

Har man en matallergi, vil det påvirke hva man kan og hva man ikke kan spise. En matallergi kan derfor også være en faktor som former kostholdet vårt. Forklar elevene hva allergi er. Allergi er altså når kroppens immunforsvar reagerer på stoffer som i utgangspunktet er ufarlige. Stoffene som kroppen reagerer på, kalles allergener. Eksempler er husstøv, dyrehår, pollen og mat. Når det gjelder matallergi, reagerer man på proteinene i maten. Har man en matallergi, skal man unngå å spise det man er allergisk mot.

Snakk om de matallergiene som forekommer hyppigst, og si gjerne litt om hvilke produkter som kan inneholde disse allergenene. Mange av allergenene finnes i en rekke sammensatte produkter. Egg kan vi for eksempel finne i kaker, sauser, iskrem og majones. Gluten kan vi finne i brød, kornblandinger, kaker og annen bakst, men også i soyasaus, supper og mye annet. Hvordan påvirker de vanligste matallergiene kostholdet til dem som er rammet? Det er kanskje noen i klassen som har en matallergi og ønsker å fortelle om den. Det står mer om noen vanlige matallergier foran i lærerveiledningen (gluten, melkeprotein og egg).

Allergi mot matvarer er vanligst hos små barn. Mange vokser etter hvert av seg allergien. Melkeproteinallergi forsvinner vanligvis ved 4–5-årsalderen, mens eggallergi vanligvis går over før 7–8-årsalderen. Arv spiller en stor rolle for om man utvikler en allergi. Er en av foreldrene allergisk, er sjansen større for at barnet får allergi.

Matintoleranser

Noen personer har matintoleranser. Dette er ikke det samme som allergi. I slike tilfeller er ikke immunforsvaret involvert. Matintoleranser kalles også for ikke-allergisk matoverfølsomhet. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å unngå matvaren fullstendig. Ofte kan det være nok å begrense inntaket av den. Reaksjonene ligner på dem man får ved en allergi, men de er som regel mildere enn ved en allergisk reaksjon og avhenger ofte av mengden man har spist av den aktuelle matvaren. Den mest omtalte matintoleransen er laktoseintoleranse, men det finnes også andre matintoleranser. Det står om laktoseintoleranse foran i lærerveiledningen.

Dietter

I media og på nettet skrives det mye om ulike dietter og hva man kan oppnå ved å følge disse. Veldig mye av det som skrives om temaet, er imidlertid ikke faglig begrunnet. Det er viktig at legen har stilt diagnose før man begynner på en diett. Hvis man kutter ut én eller flere matvarer fra kostholdet, kan det føre til at man får i seg for lite av noen næringsstoffer. Samtidig kan det være vanskelig både sosialt og praktisk i hverdagen å være på diett.

Merking av mat

Det stilles strenge krav til hvordan mat som selges i Norge, skal merkes. Det er lovbestemt hvordan dette skal gjøres, og de samme reglene gjelder i hele EU. For dem som har matallergi, er det spesielt viktig å finne informasjon om hvilke ingredienser maten inneholder. Dette er også nyttig informasjon dersom man skal lage mat til noen som har allergi. Ingredienslisten er oppgitt i synkende rekkefølge. Det vil si at det som det er mest av i maten, står først i ingredienslisten.

Med noen unntak skal opplysninger om følgende stå på forpakningen til mat- og drikkevarer:

  • navn på matvaren
  • vekt, volum eller antall
  • ingredienser
  • allergener – det er obligatorisk å informere om 14 vanlige allergener
  • oppbevaringsmåte
  • hvordan produktet skal brukes eller tilberedes
  • holdbarhet
  • produsentens navn og adresse
  • en del produkter må opprinnelsesmerkes
  • innhold av energi, energigivende næringsstoffer, salt, sukker og mettet fett

Det finnes også frivillige merkeordninger, som Nøkkelhullet og Nyt Norge.

Spørsmål
Oppdrag