Tips

På matvett.no kan du finne mer informasjon om matkasting og restemat.
På matprat.no finner du også gode tips og ideer om restemat.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

MF1: vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp.

MF4: vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium.


Se elevtekst for denne leksjonen.

HVORDAN KAN RESTEMAT HA NOE MED MILJØET Å GJØRE?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Strøkavring kan lages av glutenfritt brød. Bruk glutenfri pasta, og jevn den hvite sausen med maisenna (toppjevning).
  • Ved laktoseintoleranse erstattes melk og kremfløte med laktosefrie/-reduserte varianter.
  • Ved melkeproteinallergi erstattes melk med et erstatningsprodukt som tåler koking, og fløten med et produkt som kan stivpiskes. Benytt melkefri margarin.
  • Ved fiskeallergi kan fisk erstattes med kokte grønnsaker (som brokkoli), kokt skinke eller pølseterninger.
  • Ved eggallergi kan egg sløyfes i gratengen. Konsistensen blir ikke like luftig. Vær oppmerksom på at pasta kan inneholde egg.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Var det noen hamburgerbrød igjen etter forrige leksjon? Disse og andre brødrester kan brukes til å lage strøkavring. Strøkavring kan brukes til fiskegrateng, panering eller i desserter. Til fiskegrateng egner rester av kokt fisk seg godt. På et skolekjøkken kan det være en utfordring å få tilgang til rester av brød og fisk. For læringens skyld kan dere løse dette ved å bruke ferske råvarer, og du kan snakke med elevene om hvordan man også kan bruke rester til disse rettene.

  1. Håndvask og gjennomgang av hvordan vi jobber på kjøkkenet, basert på erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Demonstrer hvordan man lager hvit saus med bunnjevning, hvordan man skiller egg, og forklar hvordan man stivpisker eggehvite.
  3. Arbeidsfordeling: To elever begynner med å lage strøkavring. Mens den tørkes, jobber de videre med fiskegratengen. Én elev skreller epler, koker eplemos og pisker krem til desserten. Desserten anrettes like før måltidet. Én elev lager råkostsalat, skreller og koker poteter og dekker bordet.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Altfor mye av maten som produseres i verden, kastes istedenfor å bli spist. Ifølge FAOs (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) estimater ville én firedel av maten som kastes i verden (i alle ledd i verdikjeden), ha vært nok til å mette 870 millioner. Bare den maten som kastes i Europa, kunne ha mettet 200 millioner mennesker.

Rapporten «Matsvinn i Norge 2010–2015» (Østfoldforskning, 2016) viser at vi også kaster mye mat i Norge. Matindustrien, grossistene, dagligvarehandelen og husholdningene kastet i 2015 til sammen 355 000 tonn mat, eller 68,7 kg per innbygger. Over 60 prosent av dette er det vi forbrukere som står for. Klimagassutslippene knyttet til dette matsvinnet er beregnet å utgjøre utslippene fra cirka én firedel av personbiltransporten i Norge. Samtal med elevene om det etiske og miljømessige perspektivet ved at vi både globalt og nasjonalt har et så høyt matsvinn.

Hva kan restene brukes til?

Spør elevene om de har reflektert over om det kastes mat i deres husholdning. Hvilke matvarer har de inntrykk av at det kastes mest av hjemme hos dem? La elevene diskutere hva som kunne ha vært gjort for å redusere dette. Noe av det vi kaster mest av, er brød. Spør elevene om de har forslag til hva brød som begynner å bli tørt, kan brukes til. Eksempler er brødpudding, arme riddere, ostesmørbrød, strøkavring og brødkrutonger.

Ofte blir det rester igjen etter middagen. Også dette kan gjenbrukes i nye retter. Ta en gjennomgang av hva elevene har hatt til middag dagen før eller tidligere i uken. Ble eventuelle rester tatt vare på eller kastet? Diskuter hvordan de ulike restene kan brukes.

Trygg restemat

Det er viktig at rester blir riktig behandlet, slik at de er trygge å spise. Repeter hvordan vi sikrer god kjøkkenhygiene, og gå gjennom riktig behandling av matrester.

Forslag til svar
Oppdrag