Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

MK1: planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle.

MK2: lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet.

Se elevtekst for denne leksjonen.

HVA ER DET VIKTIGSTE Å HUSKE NÅR DU SKAL ARRANGERE EN FEST?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Forsøk å få tak i glutenfrie pepperkaker og lefser.
  • Ved laktoseintoleranse kan risgrøten, medisterbollene og potetomeletten lages med laktosefri/-redusert melk. Laktosefri kremost kan benyttes i lefsene, djeveleggene og til pepperkakene. Blåmuggost inneholder normalt minimalt med laktose.
  • Ved melkeproteinallergi brukes et erstatningsprodukt som tåler koking til risgrøten, medisterbollene og potetomeletten. Benytt olje til steking. Benytt et erstatningsprodukt for kremost til lefsene og djeveleggene. Pepperkakene kan serveres med et erstatningsprodukt for kremost.
  • For elever som ikke spiser svinekjøtt, kan medisterbollene byttes ut med for eksempel kjøttboller eller pølser uten svin.
  • Elever med eggallergi kan ikke spise djevelegg eller tortilla de patatas.
  • Ved fiskeallergi kan lefsene fylles med noe annet, for eksempel julesylte eller annet pålegg.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

I dobbeltleksjonens første økt er tanken at elevene skal lære teorien bak å arrangere en fest. I denne økten kan det være greit å lage noe enkelt, for eksempel risgrøt og gløgg. Å servere småretter, som for eksempel tapas, kan passe godt på en fest. Vi har satt sammen et forslag til tapas med et hint av jul. I økten hvor festen skal arrangeres, vil de forskjellige gruppene kanskje gjøre ulike ting. Vi har satt opp et forslag hvor hver gruppe lager noen av rettene hver.

I leksjon 14 hadde elevene juleverksted med baking av julekaker. Dersom dere har tatt vare på noen av småkakene, kan det passe fint å servere disse på julefesten.

  1. Håndvask og repetisjon av hvordan vi jobber på kjøkkenet, basert på erfaring fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Arbeidsfordeling: Hvert bord kan for eksempel lage én eller to typer tapas. Beregn mengdene slik at alle får smake minst én tapas av hver sort. Alle hjelper hverandre etter hvert som de blir ferdig med sine tapaser. Lag pene fat, anrett for eksempel fire eller åtte av hvert slag på hvert fat. Sett fatene i kjøleskapet dersom det er en stund til servering.
  3. Felles måltid. Husk at elevene skal øve seg på å være vertskap. Her bør elevene ha laget en kjøreplan for selve gjennomføringen av festen.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Planlegging av en fest 

I elevboka er det ikke definert hva slags fest det dreier seg om – det overlates til deg som lærer å bestemme når på året det kan være naturlig å legge denne dobbeltleksjonen. Mange velger å arrangere juleavslutning og/eller sommerfest. Planleggingen kan være tverrfaglig med kunst og håndverk, matematikk og norsk.

Borddekking

For at elevene skal få anledning til å arrangere en fest fra A til Å, må de ha nok tid. Vi foreslår derfor at dette temaet gjennomføres som en dobbeltleksjon over to økter. Den første økten kan brukes til å gjennomgå teorien og bli enige om rammene for festen. Menyen kan elevene kanskje bli enige om i fellesskap, mens resten av oppgavene fordeles. Dersom dette er første gangen elevene arrangerer en fest med matservering, bør du understreke hvor viktig det er å planlegge og forberede selve matlagingen grundig. Be dem velge retter som for en stor del kan forberedes på forhånd, og som krever minst mulig arbeid underveis i festen. Det er ikke lett å være godt vertskap dersom man blir stående på kjøkkenet store deler av festen.

Vertskap og gjest

Tanken er at elevene under gjennomføringen av festen skal få øve seg på å være vertskap. Situasjonen blir mer reell dersom dere har mulighet til å invitere noen gjester utenom klassen. Hvis ikke kan løsningen være at hver av gruppene bytter på å ha denne rollen underveis i festen. Som vertskap har man ansvar for at gjestene har en hyggelig opplevelse. Diskuter hva man som vertskap bør passe på for at gjestene skal trives.

Det motsatte av å være vertskap er å være gjest, men hvordan er man en god gjest? Diskuter dette, slik at elevene blir bevisste på hva det innebærer.

Eksempler på god skikk som gjest:

  • Svar på invitasjonen (i tide).
  • Møt opp til riktig tidspunkt (verken for tidlig eller for sent).
  • Når noen har tatt seg bryet med å arrangere en fest, er det hyggelig om man som gjest har med seg en liten oppmerksomhet til vertskapet (for eksempel en blomst, noe hjemmelaget eller en god te).
  • Kle deg etter anledningen. Dersom man er usikker, kan man heller spørre.
  • Underveis i festen bør man som gjest bidra til at det blir hyggelig stemning:
    • Snakk om hyggelige ting, og forsøk å finne temaer som de rundt deg engasjerer seg i.
    • Unngå å snakke om temaer som er triste, konfliktfylte eller vanskelige på andre måter.
    • Dersom du ser at noen er utenfor, inkluderer du dem i samtalen.
    • Følg med hvis det holdes taler eller er underholdning.
    • Gi vertskapet skryt for maten.
  • Vis takknemlighet. Takk for deg og for en fin kveld før du drar.

Mattrygghet

Når det skal lages mat til mange, er det ekstra viktig med god kjøkkenhygiene. Når man skal arrangere en fest, er det naturlig at mye forberedes på forhånd. Diskuter hvordan elevene kan sikre at maten oppbevares riktig fram til festen, og at den håndteres riktig før servering, for eksempel når det gjelder oppvarming.

Forslag til svar på spørsmål
Oppdrag