Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

MF1: vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp.

MK3: gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra
seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk.

Se elevtekst for denne leksjonen.

HVORDAN HAR MATVANER OG INNKJØPSVANER ENDRET SEG I TAKT MED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I LANDET VÅRT?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Raspeballene kan lages med glutenfritt mel.
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri/-redusert melk benyttes til rødgrøten.
  • Ved melkeproteinallergi må et melkefritt alternativ serveres til rødgrøten. Benytt melkefri margarin og et erstatningsprodukt for fløte til kålrotstappen.
  • For elever som ikke spiser svinekjøtt, kan bacon sløyfes eller erstattes med bacon laget av kylling eller kalkun. Enkelte grove pølser inneholder ikke svinekjøtt.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

  1. Håndvask og repetisjon av hvordan vi jobber på kjøkkenet, basert på erfaring fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Demonstrer hvordan man lager raspeballer og rødgrøt. Forklar om norsk tradisjonsmat: Det var, og er fortsatt i dag, viktig å utnytte alle delene på et slakt. Kjøtt ble for eksempel saltet for å forlenge holdbarheten. Poteten og kålrota var viktige råvarer i hverdagen fordi de kunne dyrkes over hele landet og egnet seg godt til lagring gjennom vinteren.
  3. Arbeidsfordeling: To elever lager og trekker raspeballer, steker pølser og bacon. To elever lager kålrotstappe, rødgrøt og dekker bord.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Tradisjonsmat

Mattradisjonene våre er i konstant endring og har blitt påvirket av flere faktorer opp gjennom tiden. Hvilke mattradisjoner vi har, gjenspeiler tiden vi lever i, teknologien vi har til rådighet, og hvilken tilgang vi har til ulike råvarer samt hvor god råd vi har. Denne leksjonen åpner for refleksjon rundt hvordan tilberedningsmetoder og matvaretilgang har endret seg over tid. Mattradisjoner varierer fra sted til sted – også innad i en nasjon. Snakk med elevene om lokale variasjoner av tradisjonsmat rundt om i landet og hvordan navngivningen også varierer. Kanskje dere kan dykke ned i historien til en av våre tradisjonsrike retter?

De mattradisjonene man har, er med å skape tilknytning og tilhørighet til en familie, et samfunn eller en nasjon. Snakk med elevene om hvordan mattradisjonene våre er med på å skape identiteten vår. Spør elevene om hvilke mattradisjoner de har i sin egen familie eller omgangskrets. Samtal med dem om dette er relativt nye tradisjoner eller tradisjoner med dype røtter.

Norsk tradisjonsmat har fra gammelt av vært preget av nøkternhet, god ressursutnyttelse og et klima som gjorde det nødvendig å konservere ulike matvarer for å komme seg gjennom vinteren.

Budsjett og regnskap

Mat og helse er et fag med stort potensial for tverrfaglig arbeid, og elevene kan ha god nytte av å lære om budsjett og regnskap i en praktisk sammenheng. Derfor har vi inkludert dette temaet i denne leksjonen. Planlegging av innkjøp og erfaring med å handle inn matvarer på budsjett er lærdom de kan ha nytte av gjennom hele livet. Dette kan også styrke elevenes evne til å vurdere og velge matvarer i butikken når de gjør innkjøp.

Forslag til svar på spørsmål
Oppdrag