Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

MK2: lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet.

MK3: gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk.

Se elevtekst for denne leksjonen.

HVORDAN HAR MATEN OG MÅTEN VI LAGER DEN PÅ, UTVIKLET SEG GJENNOM HVORDAN VI LEVER?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Fiskesuppen kan jevnes med maisenna. Smuldrepaien lages med glutenfrie havregryn og glutenfritt mel. Finn oppskrift på glutenfrie nanbrød på nettet eller server retten med ris.
  • Ved laktoseintoleranse kan melk erstattes med laktosefrie/-reduserte varianter i fiskesuppen, nanbrødet og vaniljesausen. Til raitaen og nanbrødet kan eventuelt laktosefri jogurt benyttes.
  • Ved melkeproteinallergi byttes melk ut med et erstatningsprodukt som tåler koking, til fiskesuppen nanbrødet og vaniljesausen. Bruk melkefri margarin i smuldrepaien. Raitaen lages med et erstatningsprodukt for jogurt – det samme produktet kan benyttes i nanbrødene.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

  1. Håndvask og gjennomgang av hvordan vi jobber på kjøkkenet, basert på erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Arbeidsfordeling: Vi foreslår at to bord lager fiskesuppe og to bord lager rogan josh. De to bordene som lager fiskesuppe, kan også lage smuldrepai og vaniljesaus. Bordene som lager rogan josh, kan også lage nanbrød og raita. To elever lager fiskesuppe. To elever baker smuldrepai med bær og vaniljesaus. To elever lager rogan josh og dekker bordet. To elever baker nanbrød og lager raita.
  3. Felles måltid.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

I denne leksjonen får elevene lære mer om hvordan den norske matkulturen har utviklet seg, og hvordan industrialiseringen påvirket de norske mattradisjonene gjennom tillagingsmetoder og råvaretilgang. Bruk gjerne illustrasjonen på side 92 i teoriboka som utgangspunkt for en samtale om endringene i det teknologiske utstyret vi har til rådighet, og hvordan dette har påvirket maten vi spiser.

Elevene lærer om hvordan kostholdet i Norge var på 1800-tallet, og hvordan maten ble konservert og tillaget i tidligere tider. Samtal med elevene om hvilken betydning konserveringen hadde for matsikkerheten her i landet. Uten metoder for konservering ville matmangelen ha blitt stor gjennom den lange og kalde vinteren. Fremdeles bruker vi mange av de samme konserveringsmetodene selv om vi i dag har mulighet til å kjøle og fryse matvarene. Diskuter med elevene hvilken betydning mattradisjoner har for identiteten vår.

Mat fra hele verden

Matopedia rogan josh

I dag spiser vi matretter som er inspirert fra land over hele verden. Etter hvert som tiden går, blir noen av disse rettene også en del av våre mattradisjoner. Indisk mat har blitt veldig populært i Norge de senere årene. Snakk med elevene om hva som kjennetegner indisk matkultur. Som i mange andre land er det også geografiske forskjeller i kostholdet i India. Gi gjerne elevene i oppgave å finne ut hva disse forskjellene går ut på. I den sammenheng passer det også å relatere dette til norsk matkultur: Hva er for eksempel typisk vestlandsk, og hva kjennetegner den nordnorske matkulturen?

Forslag til svar på spørsmål
Oppdrag