Tips

Tips!

Energi kan oppgis i to ulike måleenheter: kilokalorier (kcal) og kilojoule (kJ).

I teoriboka oppgis energiinnholdet i de energigivende næringsstoffene i kcal. La gjerne elevene regne dette om til kJ.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

ML2: samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene.

ML4: informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald.

ML5: vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media.

Se elevtekst for denne leksjonen.

ER DET IKKE NOK Å BARE FÅ I SEG MAT OG BLI METT?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Brødkrutongene kan lages av glutenfritt brød. Rullekaken kan lages på potetmel. Oppskrifter finnes på nettet.
  • Ved eggallergi må et erstatningsprodukt for egg benyttes i kaken.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Vi har foreslått to ulike supper. Elevene kan lage begge suppene hvis dere fordeler det over to leksjoner. Eventuelt kan du/dere sette sammen en egen meny til leksjon 3. Rotgrønnsaker er i sesong og passer derfor godt på denne tiden av året. Når elevene lager tomatsuppe, lærer de teknikken med å kjøre en suppe jevn med stavmikser. Dette kalles en purésuppe. Denne teknikken kan også brukes til å lage purésupper av for eksempel blomkål, brokkoli eller andre grønnsaker. Vi har valgt å føre opp arbeidsfordeling for tomatsuppen nedenfor.

Velg ut noen elever som lager rullekake, slik at det ikke blir for mye kake. Dette kan være en fin utfordring å gi til noen elever for å tilpasse undervisningen. Kaken kan gjerne serveres med frukt og bær.

  1. Håndvask og repetisjon av hvordan vi jobber på kjøkkenet (leksjon 1).
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Arbeidsfordeling: To elever lager tomatsuppe og dekker bordet. Én elev lager rullekake. Én elev lager brødkrutonger og steker dem.
  3. Felles måltid. Vann er godt som hverdagsdrikk, for eksempel med isbiter og noen frosne blåbær i (for variasjonens skyld).
  4. Oppsummering: Hva har vi lært?
  5. Rydding og vasking.

Leksjon 2 og 3 – forslag til gjennomføring

Temaet i disse to leksjonene er omfattende og viktig, og vi foreslår derfor at det gjennomføres over minst to uker. En måte å løse dette på er å gå gjennom næringsstoffene i den ene økten og kostrådene i den andre. Dette vil også lette læringen for elevene og gi kontinuitet i fagstoffet. 

Dobbeltleksjonen bør også betraktes som en referanseleksjon. Den er full av nyttig fagstoff som det vil være relevant å vende tilbake til gjennom skoleåret. Fordypningskapittelet om vitaminer og mineraler gir også et dypdykk i hvilke matvarer som inneholder de ulike næringsstoffene, og hvilke funksjoner disse har i kroppen. 

Vi anbefaler at det settes av tid til å gjennomføre oppdraget som er knyttet til denne dobbeltleksjonen.

Kostrådene fra Helsedirektoratet

Dette læreverket følger kostrådene fra Helsedirektoratet. Det vil si at fagstoffet er tilpasset rådene. Hvis du som lærer skulle være i tvil, kan du hele tiden gå tilbake til kostrådene og bruke dem som referanse. Mange andre land gir også nasjonale kostråd. Fordi rådene er forskningsbaserte, er det små forskjeller i rådene som gis. Dette viser at kostrådene våre er til å stole på. 

Kostrådene egner seg for både voksne og unge, men mengdene som er angitt i kostrådene, tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt fysisk aktiv voksen. Se også brosjyren Helsedirektoratets kostråd» fra 2015, som du finner på nettsiden til Helsedirektoratet, eller les mer om kostrådene på nettsiden helsenorge.no.

Det er viktig å vite at kostrådene er informasjon fra helsemyndighetene til befolkningen, og at disse kostrådene er til å stole på. Avisene og mediene ellers gir mye informasjon og råd om kosthold som ofte spriker i ulike retninger. Det er lett å bli forvirret av så mye motstridende informasjon, og mange aktører har kommersielle interesser som styrer hvilke råd de gir. Bruk gjerne litt tid på å samtale om dette med elevene. Ikke alle råd som gis, er basert på en helhetlig gjennomgang av forskningen på området. Å legge vekt på dette i undervisningen vil styrke elevenes evne til å vurdere kostholdsinformasjon og reklame i mediene. Ta gjerne for dere ulike reklamekampanjer eller medieoppslag, og bruk disse som eksempler når dere går gjennom dette temaet. Noen av rådene som gis i mediene, kan være misvisende. Konsekvensene av å følge unyanserte og dårlige råd kan være at man rett og slett spiser feil. For eksempel kan man få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. 

I de første leksjonene skal elevene lære om de viktigste næringsstoffene. For hver leksjon er det hensiktsmessig å gå gjennom hvilke næringsstoffer det er i de ulike råvarene og produktene som brukes, og hvilke egenskaper de har.

Om væskebalansen

Kroppen taper væske hele tiden, mest med urinen, noe med avføringen. Noe går også tapt gjennom fordamping fra huden, gjennom svette og gjennom pust. For at kroppen skal være i væskebalanse, må disse daglige tapene dekkes av vann i mat og drikke. Tørsten hjelper oss med å regulere væskebalansen. Tørste er et sikkert tegn på at kroppen trenger vann. Figuren under er hentet fra side 19 i teoriboka og beskriver væskebalansen hos en gjennomsnittsperson.

Væskebalansen

Forslag til svar på spørsmål
Oppdrag
Tilleggsoppdrag