Tips

Tips

På nettsiden til Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no, kan du finne informasjon om ulike typer frukt, bær og grønnsaker.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

MF1: vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp.

MF4: vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium.

Se elevtekst for denne leksjonen.

HVA VIL DET SI Å SPISE MAT I SESONG?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Finn gjerne en oppskrift på glutenfri marmorkake på nettet.
  • Ved laktoseintoleranse kan melk i kaken byttes ut med en laktosefri/-redusert variant.
  • Ved melkeproteinallergi må melk i kaken byttes ut med et erstatningsprodukt. Smør/margarin erstattes med melkefri margarin som egner seg til baking.
  • Ved eggallergi benyttes et erstatningsprodukt.
  • Ved nøtteallergi kan kyllingsalaten lages uten cashewnøtter.
  • Kylling kan erstattes med kokt fisk, fiskekaker eller hermetiske belgvekster.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

De foreslåtte oppskriftene inneholder råvarer som tradisjonelt forbindes med påsken (egg og kylling) og passer fint dersom denne leksjonen gjennomføres i tilknytning til denne høytiden. Dersom leksjonen kommer noe senere, kan det være fint å finne oppskrifter som tar utgangspunkt i råvarer som er i sesong i denne perioden.

  1. Håndvask og repetisjon av hvordan vi jobber på kjøkkenet, basert på erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Forklar kort om verdien av å spise årtidens ferske mat. Demonstrer hvordan formkaker lages ved at man rører smør og sukker hvitt. Forklar hvordan man får til marmoreringen av kaken. Demonstrer også oppdeling av kylling.
  3. Arbeidsfordeling: To elever deler og renser kyllingen og lager kyllingsalat. To elever lager marmorkake og dekker bord.
  4. Felles måltid.
  5. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  6. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Hvorfor spise mat som er i sesong?

Skrei med lever og rogn

Før i tiden var kostholdet vårt i stor grad preget av hvilke råvarer som var tilgjengelige til enhver tid. Muligheten til å importere alle mulige ferske råvarer var begrenset. I dag har vi derimot tilgang på de aller fleste råvarer hele året. Å spise i sesong har likevel en egenverdi. Det bidrar til å ta vare på den norske tradisjonsmaten. Sesongmat gir dessuten en spennende variasjon i kostholdet året gjennom. Å spise lokalprodusert mat gjør også behovet for transport mindre. Samtal med elevene om hvilke råvarer som er i sesong i den enkelte årstid. Teoriboka gir eksempler på noen råvarer og beskriver hvordan disse brukes i retter i sesong. Kjenner elevene til andre råvarer og matretter som er sesongbaserte?

Mange mener også at råvarer i sesong smaker ekstra godt. Er dette noe elevene har tenkt på? Det mest typiske eksempelet er kanskje friske bær du kan kjøpe på butikken om vinteren, sammenlignet med friske, norske bær i bærsesongen. 

Konservering

Krydderkokte pærer

Før 1940 hadde man ikke tilgang til kjøleskap, og først rundt 1950 begynte fryseboksen å komme inn i de norske hjem. Før dette var man avhengig av å benytte andre metoder som forlenget holdbarheten på maten. Elevene lærte om ulike konserveringsmetoder i leksjon 18. Selv om vi ikke er avhengige av å benytte alle disse metodene i dag, gjør vi det likevel, delvis på grunn av smaken og delvis fordi produktene har blitt en viktig del av norsk matkultur. Denne typen bearbeiding har også blitt populær igjen, og mange ønsker å lære seg disse teknikkene. Ved å bearbeide råvarene selv får man en større nærhet til maten og den norske matkulturen.

Forslag til svar på spørsmål
Oppdrag