Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

Se elevtekst for denne leksjonen.

ER DET SÅ VIKTIG MED GOD HYGIENE, SÅ LENGE MATEN SMAKER GODT?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Istedenfor semulepudding kan det lages pudding av sagogryn (potetstivelse), polenta (mais) eller rismel.
  • Ved melkeproteinallergi kan semulepuddingen lages med et melkeerstatningsprodukt som tåler koking.
  • Ved laktoseintoleranse kan vanlig melk byttes ut med en laktosefri/-redusert variant.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

  1. Gjennomgang av eksperimentene og samtale om god kjøkkenhygiene generelt og håndhygiene spesielt.
  2. Gjennomgang av det som skal lages.Arbeidsfordeling: To elever lager kokt laks, agurksalat og kokte poteter. To elever lager semulepudding og rød saus og dekker bord.
  3. Felles måltid.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

God håndhygiene

I denne leksjonen er det lagt opp til praktisk læring rundt betydningen av god håndhygiene. Repeter gjerne også hygienereglene på kjøkkenet fra leksjon 1. Gjennom et par enkle eksperimenter får elevene illustrert hvor raskt bakterier (mikroorganismer) smitter, og hvilken funksjon såpe har. Her er det lurt å forklare elevene hvor viktig det er å bruke såpe: Bakterier forsvinner ikke ved at vi skyller hendene i vann. Temperaturen på vannet er i denne sammenhengen heller ikke vesentlig, siden vi ikke klarer å vaske hendene i vann som er varmt nok til å drepe bakterier. Varmt vann vil derimot enklere fjerne smuss og fett og er mer behagelig enn kaldt vann.


Eksperimenter

Siden det i denne leksjonen er lagt opp til praktiske eksperimenter, er det ikke laget spørsmål og oppdrag i tillegg. Det er viktig å få i gang gode diskusjoner i gruppen etter at hvert eksperiment er ferdig. Forslag til spørsmål for videre diskusjon:

  • Hva skjer dersom vi slutter å bruke såpe?
  • Har det noe å si om de fleste i klassen vasker hendene, mens et par ikke gjør det?
  • Vasker dere hendene før dere spiser «fast food»?

Peppereksperimentet

I dette eksperimentet later vi som om pepper i en bolle med vann er skitt og bakterier. I teoriboka står framgangsmåten for dette eksperimentet. Peppereksperimentet er enkelt og visuelt og veldig virkningsfullt. Når eksperimentet er gjennomført, kan du forklare at bakteriene sitter fast på fettlaget på huden, og at hvis man kun bruker vann til å vaske hendene, så skyller det bare over bakteriene. Hvis man bruker såpe, løsner bakteriene og blir skylt bort.


Glittereksperimentet

I dette eksperimentet brukes vanlig hobbyglitter. La de elevene som har fått glitter på hendene, hilse på et par av de andre elevene, som så hilser på enda et par elever.
Antakelig får sistnevnte elever glitter på hendene, enda de ikke har håndhilst på noen av de elevene som startet med glitter i hendene. Her blir elevene oppmerksom på
hvor lett smitte sprer seg, og hvor viktig håndvask er for å forhindre smitte.

Bakteriespredning

Søk opp «Blå kylling» på YouTube. Dette er en film som er laget av fødevarestyrelsen i Danmark om hvordan Campylobacter-bakterier spres på kjøkkenet. Ved forekomst av Campylobacter-bakterier i maten kan det oppstå sykdom som for eksempel hvis fjørfeprodukter ikke er tilstrekkelig oppvarmet, eller hvis man har dårlig hygiene på kjøkkenet. Demonstrasjonen i denne filmen vil også gjelde for andre bakterier og mikroorganismer. Snakk med elevene om hva dere har sett. Var det skremmende eller forventet? 

I Norge er det gode kontrollsystemer for å avdekke smittestoffer i mat og drikke. Zoonoserapporten fra Veterinærinstituttet viser at det er lite smitte fra mat og dyr i Norge. Denne rapporten oppdateres årlig, og kan lastes ned fra nettet.