Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

ML1: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

ML2: samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene.

ML3: bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat.

Se elevtekst for denne leksjonen.

ER DU I ENERGIBALANSE?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Hvete/gluten: Pannekakene kan lages med glutenfritt mel. Fiskepinnene kan paneres med maisenna og knuste cornflakes (fisken vendes først i maisenna, deretter i egg og til slutt i cornflakes).
  • Ved laktoseintoleranse kan laktosefri/-redusert melk brukes i pannekakene og seigryten.
  • Ved melkeproteinallergi brukes erstatningsprodukter for melk og fløte. Benytt melkefri margarin eller olje til steking.
  • Et erstatningsprodukt for egg kan benyttes i pannekakene.
  • Ved fiskeallergi kan fisken erstattes med for eksempel kylling.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

I den første økten blir det ikke tid til å være på kjøkkenet. Vi foreslår at elevene deler opp frukt og grønnsaker som snacks, og at dere bruker knekkebrødene og frokostblandingen dere har spart fra forrige leksjon. I den andre økten kan elevene lage hele eller deler av menyforslaget over.

  1. Repetisjon av hvordan vi jobber på kjøkkenet basert på erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Arbeidsfordeling: To elever lager en av fiskerettene. To elever lager pannekaker og rørte bær og dekker bord.
  3. Felles måltid.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking. Tell opp utstyret i hvert enkelt kjøkken. Pass på at alt er tørket og ligger pent på plass.

Elevene skal nå lære å bruke Kostholdsplanleggeren. I tillegg skal de lære om energibalanse og om kosthold knyttet til trening. Temaet i disse to leksjonene er omfattende og viktig, og vi foreslår derfor at det gjennomføres over to økter. I den første økten gjøres elevene kjent med Kostholdsplanleggeren. Gi gjerne elevene i lekse å lese om energibalanse og mat og trening før den andre økten, slik at dere kan ta en rask gjennomgang av dette da. Deretter kan elevene legge inn egne måltider i Kostholdsplanleggeren. Disse leksjonene kan gjerne kombineres med kompetansemål i kroppsøving om å forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse.

Kostholdsplanleggeren

Den første leksjonen gjennomføres som en egen økt hvor elevene har tilgang til PC. Forklar først hva dette verktøyet er, og hvorfor det kan være nyttig for å vurdere energi- og næringsinnholdet i mat og drikke. Deretter bør du gå gjennom hvordan Kostholdsplanleggeren fungerer, og hvilke funksjoner verktøyet har. For at elevene skal bli kjent med verktøyet, kan alle starte med å legge inn de samme mat-/drikkevarene. Bruk gjerne oppdrag 1 til dette. Du som lærer må gjøre deg kjent med Kostholdsplanleggeren før leksjonen. På kostholdsplanleggeren.no finner du undervisningsopplegg med brukerveiledning. På nettsiden ligger det også informative instruksjonsvideoer. Vær obs på at noen ungdommer kan være opptatt av mat og kropp på en overdreven og negativ måte. Med dagens kropps- og prestasjonsfokus kan en disposisjon for spiseforstyrrelser bli forsterket gjennom bruk av verktøy som teller kalorier og registrerer næringsinnhold.

Næringsinnhold i matvarer

På de fleste matvarer er innholdet av energigivende næringsstoffer oppgitt på pakningen. Dette kan også brukes som et hjelpemiddel i undervisningen. Da kan du fortelle elevene at ingrediensene på ingredienslisten er oppført i synkende rekkefølge. Det vil si at den ingrediensen det er mest av i matvaren, står først. Matvaretabellen.no kan også være et nyttig verktøy for å få en oversikt over næringsinnholdet i ulike matvarer. Verdiene i Kostholdsplanleggeren er hentet fra Matvaretabellen.

Energibalanse

Kalorivekten

Hvis energiinntaket vårt er det samme som energibehovet, sier vi at vi er i energibalanse. Dersom elevene registrerer hva de har spist og drukket i løpet av en hel dag, i Kostholdsplanleggeren (oppdrag 2), kan det hende de legger merke til at de får i seg litt mer eller mindre energi enn referanseverdien. Da kan du informere dem om at dette er helt normalt. Noen dager spiser vi mer, og noen dager spiser vi mindre. Energibalanse er noe som må observeres over en lengre tidsperiode, for eksempel over en uke eller to. I denne dobbeltleksjonen kan elevene fort komme til å rette oppmerksomheten mot temaer som kalorier, vekt, kropp og slanking. En tenåringskropp er i stadig forandring. Slanking og et anstrengt forhold til matinntak og egen kropp kan føre til spiseforstyrrelser. Her må du som lærer bruke din egen «Vær varsom»-plakat. Temaet bør være positivt ladet for å oppmuntre til et sunt og variert kosthold som fremmer både psykisk og fysisk helse.

Mat og trening

I disse leksjonene kan det hende du får spørsmål fra elevene om trening og proteintilskudd. Mange er av den oppfatning at man trenger proteintilskudd for å bygge muskler. Det stemmer ikke. De aller fleste får i seg mer enn nok protein gjennom maten de spiser. Selv om et kosthold med et svært høyt proteininnhold ikke ser ut til å ha negative helseeffekter for friske mennesker, fører det heller ikke til at man bygger mer muskler. Et variert og sunt kosthold dekker kroppens proteinbehov. Vanlig mat inneholder også andre næringsstoffer som man ikke får i et proteintilskudd. Her kan du minne elevene på at protein også er et energigivende næringsstoff. Får vi for mye av de energigivende næringsstoffene, vil disse gjøres om til energilager (fett) i kroppen.

Forslag til svar på spørsmålene
Oppdrag