Dette er et stort og viktig tema som også er svært komplekst. Vi foreslår derfor at denne dobbeltleksjonen går over to uker. Da kan man for eksempel legge det opp slik at man den ene uken tar opp bærekraftig mat og matproduksjon på globalt nivå, og at man den andre uken ser det i et nasjonalt perspektiv og legger mer vekt på eget kosthold.

Leksjonen omhandler følgende kompetansemål:

MF1: vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp.

MF4: vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium.

Se elevtekst for denne leksjonen.

HVA ER BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON?

Om matallergi, matintoleranse, religion og kultur:

  • Gluten/hvete: Eplekaken kan lages med glutenfritt mel.
  • Ved eggallergi benyttes et erstatningsprodukt for egg i eplekaken.
  • Ved melkeproteinallergi benyttes melkefri margarin i eplekaken.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge på kjøkkenet:

Fårikål lages med kokekjøtt av lam og trenger derfor å koke en stund. Fårikålkjøtt er gjerne rimelig om høsten, og denne retten er fin å bruke når elevene skal lære seg
teknikken med trekking av kjøtt. Dersom det er knapt med tid til rådighet, kan du eventuelt forkoke kjøttet i 45 minutter. Ta vare på kraften og bruk denne videre i retten.
Dersom dere har små kakeformer, kan hver gruppe lage eplekake. Hvis ikke kan kanskje halvparten av gruppene lage dette.

  1. Repetisjon av hvordan vi jobber på kjøkkenet basert på erfaringer fra forrige leksjon.
  2. Gjennomgang av det som skal lages. Snakk med elevene om trekking av kjøtt og hvordan vi lager eplekake. Fortell også hvor i ovnen eplekaken skal stå. Arbeidsfordeling: To elever lager fårikål, koker poteter og dekker bord. To elever lager eplekake.

  3. Felles måltid.
  4. Gjennomgang av hva elevene har lært.
  5. Rydding og vasking.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er et begrep som ble lansert av Brundtlandkommisjonen i FN-rapporten «Vår felles framtid» i 1987. Begrepet har siden den gang blitt mye brukt, og temaet blir stadig viktigere. Bærekraftig utvikling handler om mer enn bare klima og miljø. Det handler også om en mer rettferdig fordeling av ressursene i verden. Det er blant annet nødvendig å utvikle økonomiske systemer som minsker forskjellene mellom fattig og rik. Jordas befolkning er i stadig vekst, og i 2050 er det forventet at vi vil være 9,7 milliarder mennesker på jorda. Dette skaper et økt press på naturressursene.

Matsikkerhet

Ifølge Verdens matvareprogram er i dag én nidel av jordas befolkning, cirka 795 millioner, underernært. Samtidig er overvekt og fedme en global utfordring. FNs klimapanel har estimert at vi med dagens forbruk, og uten reduksjon av matsvinn, må øke matvareproduksjonen med 60 prosent fram til 2050. Forklar begrepet matsikkerhet for elevene, og samtal rundt dette.

Bærekraftig matproduksjon

Disse leksjonene handler om hva som ligger i begrepet bærekraftig matproduksjon, med klima- og miljøutfordringer i søkelyset. Snakk med elevene om konsekvensene av å drive et altfor intensivt jordbruk. Dette kan særlig føre til utarming av jordsmonnet og erosjon. Havet spiller også en viktig rolle for verdens matforsyning, men også her kan vi gjøre store skader dersom vi driver produksjonen eller fisket for hardt. Overbeskatning av fiskearter og ulovlig fiske er enda en utfordring vi står overfor. Fangsten av villfisk har holdt seg stabil over flere år, og det ser ut til at potensialet for fangst av villfisk er nådd. Dersom man ikke skal drive overfiske, ser det med andre ord ut til at det ikke er mulig å fiske større kvantum villfisk. Havet er like fullt en svært viktig matforsyningsressurs, og akvakultur er i så måte nødvendig.

Utslipp av klimagasser

All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. På verdensbasis står jordbruket for 14 prosent av de totale klimagassutslippene (FNs klimapanel, 2014), mens tallet for Norge ligger på 8,7 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2015). Produksjonen av vegetabilske matvarer fører i hovedsak til lavere utslipp enn produksjonen av animalske matvarer. Det trengs også mer energi/næringsstoffer for å produsere ett kilo kjøtt enn ett kilo korn. Fra et klimaperspektiv er det derfor gunstig at kostholdet består av en stor andel vegetabilske matvarer. Dette er dessuten i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet.

Selvforsyning er viktig

Marinerte sommerkoteletter

Samtidig er det nødvendig at vi nyttiggjør oss de naturgitte ressursene vi har i Norge, for å produsere mest mulig av vår egen mat. På den måten beslaglegger vi mindre jordbruksarealer i andre land. Å være mest mulig selvforsynt med mat er også en politisk villet satsing, og FNs klimapanel har uttalt at det i tiden framover vil være nødvendig at alle land tar i bruk de mulighetene de har til å produsere mat til egen befolkning. Av klimatiske og topografiske hensyn betyr dette at kjøttproduksjon, og da spesielt hold av drøvtyggere, spiller en helt sentral rolle for den delen av norsk matforsyning som er landbasert.

Mange foretrekker biffer og fileter når de skal spise kjøtt. Det er imidlertid viktig at vi utnytter alle de spiselige delene på et dyr som er slaktet. Samtal gjerne med elevene om dette. Ved hold av dyr til matproduksjon er det helt sentralt at dyrene blir behandlet på en god måte, og at de blir tatt godt vare på. Dyrevelferd er tema i leksjon 25.

Andre elementer ved bærekraftig matforbruk

Arbeidernes rettigheter og rettferdig handel hører også med til debatten om bærekraftig utvikling. Søk opp mer informasjon om dette på fairtrade.no. Det er også andre elementer som spiller inn i et bærekraftig kosthold. Først og fremst kaster vi altfor mye mat både i Norge og globalt. Så mye som én tredel av maten som produseres i verden, blir faktisk aldri spist. Dette er et tema vi kommer tilbake til i leksjon 13, men du bør også få elevene til å reflektere over dette i denne leksjonen. Matvareemballasje og transport av mat over store avstander er også temaer som hører naturlig med her.

Forslag til svar på spørsmål
Oppdrag