Det nærmer seg slutten av skoleåret, og det er snart tid for å sette standpunktkarakter i faget.

Se elevtekst om prøven.

Noen gode råd fram mot sluttvurderingen

Utgangspunktet for karaktersettingen er den enkelte elevs kompetanse sett opp mot kompetansemålene i læreplanen. For å dekke kompetansemålene kreves det bred kunnskap om mat, matlaging og kosthold innenfor områdene helse, forbruk og kultur. Mat og helse-faget er et praktisk og estetisk fag. Dette innebærer at den praktiske kompetansen de viser, skal telle tungt.

Forslag til gjennomføring av prøve

Mange lærere har mange elever i faget, og det er enklere å vurdere hver enkelt elev grundig når det ikke er så mange på kjøkkenet på én gang. Et forslag er derfor å dele klassen inn i to grupper. Én gruppe kan gjennomføre en praktisk prøve, mens den andre gruppen forbereder entreprenørskapsoppgaven (se leksjon 29 og 30). Uken etter bytter elevgruppene. Når elevene som har praktisk prøve og lager mat, skal de andre elevene altså arbeide med å forberede entreprenørskapsoppgaven.

Vurdere kompetansen eleven har

Det er mange som synes at det kan være vanskelig å vurdere kompetansen elevene har i mat og helse-faget. Vektingen mellom teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter varierer. Det er lurt at hver enkelt skole diskuterer dette, slik at alle lærere som underviser i faget, praktiserer vektingen likt. 

Med utgangspunkt i kompetansemålene som er satt for prøven, er det du som lærer som setter rammene for gjennomføringen. Nedenfor følger likevel forslag til menyer:

  1. Hovedrett: Pai med skinke, salat med olje- og eddikdressing. Dessert: Semulepudding med rød saus.
  2. Hovedrett: Hamburger/vegetarburger, grove hamburgerbrød. Dessert: Sjokolademousse.
  3. Hovedrett: Fiskegrateng med råkost og poteter. Dessert: Gulrotkake med ostekrem (i muffinsformer)
  4. Hovedrett: Thailandsk fiskegryte og kokt ris. Dessert: Klippekrans

Vurderingskriterier for prøven

Utgangspunkt for vurderingen er blant annet i hvilken grad eleven oppfyller disse punktene:

  • Viser god hygiene og orden på kjøkkenet

Vasker hendene grundig før oppstart og underveis avhengig av behov. Bruker hårstrikk, tar av klokke/ringer, tar av forkle før toalettbesøk, bruker rene redskaper og bytter/vasker fjøl og kniv når ulike råvarer håndteres. Bytter klut som faller på gulvet, setter ikke søppelbøtta på benken og sitter ikke på benken.

  • Riktig oppvask

Skyller alt rent for matrester før det vaskes. Vasker det reneste først, bruker varmt såpevann, varmt skyllevann og oppvaskstativ. Bruker ikke oppvaskbørste til å vaske bort gjærdeig.

  • Ryddig og ren arbeidsplass

Rydder bort redskaper når han eller hun er ferdig med dem. Tørker bort mel og vasker av benken når den er tilsmusset. Holder arbeidsplassen ryddig og oversiktlig og koster gulvet.

  • Opptelling

Sjekker at alt utstyr ligger på riktig plass og er talt opp, og at alt som settes på plass, er tørt og helt rent. Sørger for at komfyr, skuffer, skap, veggfliser, benkeplater og vaskekum har rene overflater.

  • Viser hensiktsmessig arbeidsmetode, teknikk og bruk av redskaper

Kan følge oppskrifter og velge logisk rekkefølge på arbeidsoppgaver. Bruker hensiktsmessige redskaper til ulike oppgaver, viser god arbeidsteknikk (for eksempel elting/knaing, kutteteknikk) og planlegger tiden med tanke på alle oppgaver som skal gjennomføres, og når maten skal serveres.

  • Selvstendighet og ansvarlighet under arbeidsprosessen

Tar selvstendige og hensiktsmessige valg, klarer seg uten veiledning/hjelp og tar ansvar for helheten.

  • Er et godt vertskap

Dekker opp riktig og pent, serverer maten til avtalt tid, ønsker velkommen og presenterer menyen, viser god bordskikk og er oppmerksom på gjestenes behov.

  • Resultat

Utseende og presentasjon, smak, konsistens, riktig temperatur på retten(e).

Egenvurdering av arbeidsprosessen og resultatet Det ligger mye læring i å jobbe på kjøkkenet, og det viktigste er ikke nødvendigvis et perfekt resultat. At eleven viser at han eller hun kan reflektere rundt arbeidsprosessen/resultatet og eventuelt komme med
forslag til forbedringer, er vel så viktig.